Las Vegas – Miami

A true Road Trip story by Espen, Bjarne & Roy

Vinteren ble brukt til planlegging. Vi hadde våre ønsker og drømmer, og sydde sammen en tur for å prøve å tilfredsstille alle. Vi endte opp med en road trip fra Las Vegas, via New Orleans, Nashville, Atlanta og Savannah, før turen skulle ende opp på stranda i Miami.

Vi delte opp turen i hver våre områder og foretok grundige undersøkelser på hva
som var å se/gjøre i områdene.

Etter mange timer på Internett, og en lang sommer, var det på tide å komme seg på ferie.

Avreisedagen: 30. august var dagen vi alle så frem mot. Avreise fra Torp var kl
11.10, og etter ett opphold i Amsterdam, og enda ett i Minneapolis, endte vi opp i Las Vegas en snau time før midnatt lokal tid.

Las Vegas, Nevada: Vel fremme hentet vi leiebilen, vi hadde forhåndsbestilt en SUV, og valget ble en Mitsubishi Montero Sport. Valget skulle vise seg å være bra, en glimrende bil for Road Trip. Med Bjarne bak rattet kjørte vi så til Luxor, hvor vi hadde reservert rom. Et overlegent hotell som må oppleves, noe som vel kan sies om de fleste store hotellene i denne byen. Vel innlosjert var det tid for en tur ut i byen. Vi vandret opp og ned The Strip, og falt vel egentlig aldri helt til ro. Rastløse etter en lang flytur ble det mye vandring denne kvelden.

Den påfølgende dagen var varm. Frokosten ble inntatt på I HOP. Pannekaker med lønnesirup er snaddermat… Klokka 11 om formiddagen viste gradestokken 40 C. Så var det berg og dalbane som sto for tur. Vi investerte USD 20 hver og var klar for en tur opp i Stratosphere Tower, hvor utsikten er glimrende. Men når det i
tillegg er en Rollercoaster og en Big Shot på toppen, så kan det vel ikke bli bedre. Må oppleves. Rollercoasteren i seg selv er ikke noe å snakke om, men når en legger på noen hundre meter med luftrom under føttene så hjelper det på adrenalin nivået.

Ettermiddagen tilbrakte vi på Tommy Rocker’s Cantina & grill. Lite med folk, men gode drikkevarer. Etter noen timer på en sliten bar krakk, var det på tide med middag. Og hva er vel da bedre enn Chicken Wings på Hooters…?

Men middag ble det ikke her nei, her hadde Las Vegas MC-club sitt årlige Hooters-treff. Masse folk overalt. Om vi ikke fikk med oss middag, så fikk vi nok av øl, Harley sykler og Bikini contest. Da fikk det være så som så med middagen. Dette var uten tvil en opplevelse å få med seg. Etter x antall Miller dro vi herfra til Down Town, for å få med oss The Freemont Experience. En heftig sekvens av musikk og lys som pågår hele natta. Kvelden videre var vi innom ett uvisst antall barer på veien tilbake til hotellet.

Hoover Dam, Nevada/Arizona: Dagen som skulle vise seg å bli den varmeste på turen. 45 grader i skyggen, og når det ikke er skygge å finne noe sted, blir det fort hett. Hoover Dam er ett fantastisk byggverk som det tok drøye fire år å bygge. Endelig fikk jeg vandre over denne dammen som jeg har sett på så mange filmer. Fra Hoover Dam gikk turen videre mot et unikt område.

Grand Canyon, Arizona: Vi prøvde å time kjøringa så vi skulle få se Grand Canyon i solnedgang. Og vi traff. Ett mer storslått syn har vi sjelden sett. Denne enorme Canyonen som har formet seg gjennom de siste 5-6 millioner åra. Når du kommer kjørende går veien oppover og oppover, mil etter mil. En tenker egentlig ikke at en er ca 2200 moh, og plutselig er Grand Canyon der. Det er en stor opplevelse. Videre fra Grand Canyon kjørte vi til Tucson hvor vi overnattet.

Tombstone, Arizona: ”The town too tough to die”. Denne gamle Western byen fra begynnelsen av 1800-tallet som er kjent fra mange “gode, gamle” western filmer. Mest kjent er kanskje O.K. Corral. Hvor Wyatt Earp og Doc Holliday er kjente roller. Tombstone er en turistby, hvor statister går rundt i tøy fra siste halvdel av 1800-tallet. Bygningene er som de var, og ett besøk her bør legges inn på reiseruta. Her fikk vi også, endelig, prøvd Navaho Fried Bread…..frityrstekt brød med sukker og kanel. Mektig, men snadder mat… Videre sør-østover gikk turen gjennom det gamle Hippie/gruvesamfunnet Bisbee, før vi skulle prøve å få ett nytt stempel i passet.

Agua Prieta, Mexico: Vi parkerte bilen på USA-siden og gikk over grensa til Mexico. Tross iherdige forsøk, så ble det ikke noe stempel i passet. Sannsynligvis vet de knapt hva et stempel er her. Byen i seg selv hadde vært svært skremmende hvis det hadde vært mørkt. Men siden vi var her i dagslys vandret vi rundt i en snau time, før vi fant ut at nok er nok. Ingenting å se på, ingenting å gjøre…….best å komme seg over på rette siden av grensa igjen. Videre fra Mexico fortsatte turen østover. Vi entret New Mexico, og satte stopp for kveldens kjøretur når vi kom til Las Cruces.

White Sands National Monument, New Mexico: 40 varmegrader, svette, stuping i sand…. Bjarne og jeg fant sand i mange dager etterpå, men vi kunne ikke dy oss. White Sands var ett høydepunkt på turen. En utrolig finkornet blanding av salt og sand, så hvitt at sol briller nesten er et must. Et lite ”sand-dyne-stup” hører da selvsagt med. Her møtte vi også brøytebilen. Omgitt av hvite brøytekanter og vaskebrett vei var følelsen av å kjøre over Hardangervidda i februar veldig sterk, det eneste som motsa det hele var temperaturmåleren. Men vi måtte jo fortsette østover mot Texas……

Texas: Vårt besøk i Texas ble litt spesielt. Espen fikk besøk av Karius og Baktus som begynte kveldsskiftet med nye store 6 kg slegger. Etter som kvelden gikk, ble han mer og mer innesluttet i sine egne tanker, og vi fant ut at det beste var å prøve å finne en nattåpen tannlegevakt. Vi stoppet på en legevakt i en liten by med knapt 200 innbyggere. Men noen tannlegevakt var det ikke der, den var 5 timer unna. Men han skulle få en smertestillende, som skulle hjelpe gjennom natta. Og den virket…. Skikkelig heste dop er vel det mest sannsynlige innholdet i sprøyta. Espen forsvant i alle fall mer eller mindre inn i sin egen verden, og våknet først opp 10 timer senere. Bjarne og Roy hadde i alle fall noen muntre timer mens Espen iherdig prøvde å følge samtalen de hadde….med en liten forsinkelse på en halvtime. Tannlegebesøket dagen etter i Abilene, frister heller ikke visstnok til gjenopplevelse. Tannleger som går i boots, jeans og rutete skjorte er ikke blant favorittene. Men Espen fikk noe antibiotika, og merket faktisk ikke mer til Karius og broren resten av turen. Så var det å sette seg i bilen igjen for å kjøre noe mil. Å kjøre gjennom Texas er i grunn ganske kjedelig med lange sletter og oljepumper i alle himmelretninger. En ting å si om det: Boring. Dallas var vi også innom, men hvis vi ikke misforsto helt, så er dette en by som godt kan strykes fra reiseruta. Mange andre steder som vi prioriterer foran på lista.

Texarkana, Texas/Arkansas: Etter en kort tur innom Oklahoma, havnet vi i Texarkana. Byen som er grense mellom Texas og Arkansas. Grensa følger faktisk hovedgata tvers gjennom byen. Så her ble det mange statsgrenser å krysse i letingen etter liv. Men det var ikke noe liv å finne her, så vi kjørte videre….

New Orleans, Louisiana: Hva skal en si om denne byen da…? En ting er sikkert:
Dette er byen en må besøke før eller siden. Bourbon Street med folkeliv og eksellente musikere overalt var en opplevelse. Jeg har vel aldri hatt det så morsomt på en karaoke bar før, ”Cats Meow”. Av steder som ble blant favorittene våre må også ”Howl at the moon” nevnes. Her er det musikk for alle…..og det å få
kontakt med folk var en lek. Vi hadde ikke så mange dagene i byen, så vi konsentrerte oss om Bourbon Street. I tillegg så spanderte vi USD 13,50 på ”Audubon Aquarium of the Americas”. Akvarium hvor man kan se alle typer sjødyr, fra de helt små til stor hai. En inspirasjonskilde når vi senere på ture hadde
planer om å dykke i Florida. Et besøk på ”Riverwalk Marketplace” hører og med.
Etter noen slitsomme morgenstunder i New Orleans var det på tid å dra videre.

Neste mål på turen var Memphis.

Memphis, Tennessee: Det å kjøre 390 miles nordover på I55 fra New Orleans i retning Memphis var ubeskrivelig kjedelig. Mississippi står ikke høyt på lista vår over reisemål vi ønsker oss tilbake til. Vel fremme i Memphis var det, selvsagt, ”Graceland” som sto på programmet. Utstyrt med hodetelefoner startet rundturen på eiendommen til Elvis Presley. Og det var en sterk opplevelse. Selv
for en som ikke er av de største Elvis fanatikerne var dette stort. Spesielt når en nærmet seg gravstedet, akkompagnert av et utvalg av Elvis sine gospel sanger. Sterkt. Graceland var en opplevelse. Det å se alle draktene, gull platene, bilene etc etc var stort.

Alabama: Valgspråket til denne staten er ”Unforgettable”. For vår del var den en transportetappe til neste stoppested. Vi kjørte langs HW72 østover til Florence, før vi satte kursen nordover på HW43 til Tennessee igjen og neste del mål på turen. Det å kjøre denne veien var som å kjøre Mississippi, BORING !

Nashville, Tennessee: Country musikkens hjemsted. Her gikk vi på Country bar.
Tim Mcgraw på ”The Stage”. Cowboy faktoren var høy, og Miller’n var god.
Etter cowboy seansen var det tid for et lite besøk på ”Hooters” for middag. Fra Nashville gikk turen videre østover til Kingston, hvor vi overnattet på ”Family Inns”.

Gatlinburg, Tennessee: Oppe i Great Smoky Mountains havnet vi i Gatlinburg. En ”fjell-landsby” med mange tøffe butikker og barer. Skulle gjerne hatt lengre tid her, men vi hadde flere planer for turen videre. I alle reisebøker anbefaler de en tur over Great Smoky Mountains. For oss nordmenn var denne turen ikke noe eksepsjonelt. Skog og fjell overalt, som å kjøre en tur i norsk natur.

09.11.2002: Ett års dagen for tragedien i New York. Her var vi med på ”Celebrate America – in remembrance of September 11, 2001”. En rørende minnestund med alt hva amerikanerne har å bidra med av patriotiske sanger. En stor opplevelse, i alle fall for to av oss. Roy ble mer og mer rastløs etter som minuttene gikk.

Atlanta, Georgia: Her besøkte vi ”World of Coca-Cola”. Og vi ble som barn. Høydepunktet hos alle colaholikeres mekka var smaksprøvene av Coca-Cola produkter fra hele verden. Og vi måtte jo smake på alle. Og for å ha sagt det med en gang. Det er utrulig hvor vondt enkelte drikker kan være. Og for alle
dere som trur vi er avhengige av Hooters, i Atlanta gikk vi faktisk forbi……..

Savannah, Georgia: På Atlanterhavskysten ligger byen Savannah. Vi kom hit sent på kvelden og hadde en usedvanlig velsmakende pizza. Og med en kald Bud til ble kvelden fin. Roy var ikke 100% i slag og valgte noen timer under dyna på morgenkvisten. Bjarne og jeg vandret…og vandret….gjennom byen. En kjempefin by som bør besøkes. Flere av bygningene er fra 1700 tallet, og flere filmer er spilt inn her. Etter noen timers vandring satte vi oss på en sightseeing buss for å få med oss litt mer. I 12 tiden hentet vi Roy på motellet og gjorde oss klar til bil-og tøy vask. En nødvendighet på en tre ukers tur i statene.

Okefenokee Swamp Park, Georgia: “Welcome to the Enchanted Wilderness”. Vi var sent ute og parken var stengt da vi kom dit. Nedtur. Men da Joe hørte at vi kom fra Norge var det greit. Han skulle bare stenge velkomsthall og port, så skulle vi få en liten runde med båten. Vi vandret litt rundt på området og kikket på historikk og dyr, før Joe var klar for båt tur. Og Joe hadde mye å fortelle, bare hør med Roy som satt bakerst i båten sammen med Joe. Båt turen var fin. Spesiell natur å farte rundt i. Legg inn et besøk her, men kom litt tidligere enn oss.

Etter besøket her kjørte vi sørover mot Florida, og overnattet i utkanten av Jacksonville.

Florida: Vårt Florida besøk startet med besøk på Budweiser i Jacksonville. Prøvesmaking kl 09 om morgenen er jo litt spesielt. Sørover fra Jacksonville kjørte vi sørover på I95 til Palm Coast, hvor vi tok av ut til kysten. Videre sørover gikk turen på A1A som tilslutt ender på Daytona Beach. Her kjørte vi på stranda, som har vært en ”drøm” etter å ha sett mange, kanskje for mange, Hollywood filmer. Det må jo prøves. Mens vi var i Daytona Beach, så ville vi besøke Daytona International Speedway. Her ble vi med på omvisning. Imponerende bane som har en publikum kapasitet på 168 000. Her er det nok livatt når det er
løp.

Orlando, Florida: Vi kjørte videre fra Daytona Beach til Orlando hvor vi skulle være et par dager. Vi fant ett rom på Days Inn og forberedte oss på ”Theme Parks”. Den første dagen besøkte vi ”Islands of Adventures”. Her er det berg og dalbaner, vannsklier m.m. En artig dag.

Dag to hadde vi mange parker å velge mellom. Valget ble ”Universal Studios”. Her er flere filmer spilt inn, og dagen går med til forskjellige ”rider”. Fra ”Men in Black”, ”Twister”, ”Jaws” til ”Terminator 2”. Rundt om i parken er det hele tiden noe som skjer. Live opptredener av skuespillere og kulisser/effekter fra
filmer gjør at det alltid er mye å se. Etter endt dag gikk turen videre til Tampa.

Tampa, Florida: Her skulle vi virkelig kjøre Rollercoaster. Busch Garden skuffet heller ikke. En fartsfylt dag full av høydepunkter og G-krefter. Parken må besøkes. Fra Tampa kjørte vi sørover på I75 og HW41 til Naples. Naples er nok et sted som jeg har lyst til å kikke mer på. Og jeg har allerede bestemt meg for at det er her jeg skal bo når jeg blir pensjonist.

Everglades, Florida: Dette enorme våtmarks området måtte vi besøke. Vi kjørte HW41 østover da vi fant ut at vi skulle prøve en liten omveg. Vi fant en grusveg som, ifølge kartet, skulle føre oss inn igjen på HW41 noen miles lengre østover. Veien var en grusveg som ble smalere og smalere. Med alligatorer i vegkanten ble dette en artig tur. Med tre par vøkne øyne som studerte vegkanten etter dyr. Og jo da, ”vegen” førte oss tilbake til HW41, men at det er denne som stod på kartet markert med 94 har jeg mine tvil om. Men uansett, turen fortsatte videre østover. Og når en er i Everglades så må man jo på tur med ”Air boat”. Her var det alligatorer og andre dyr å se på. Selvsagt så måtte vi jo prøve badevannet.
Vi overlevde alle badet i alligatorenes badekar.

The Keys, Florida: På turen sørover mot Key West stoppet vi I Marathon for å undersøke mulighetene for fisketur. Det hele endte med at vi bestilte både fisketur og dykketur for neste dag. Men turen fortsatte videre sørover og vi endte opp i Key West. Her besøkte vi ”Southernmost Point of the USA”, og selvsagt Sloppy Joes Bar. I tillegg så fikk vi med oss en vakker solnedgang. På natta kjørte vi igjen nordover over alle bruene, så vi ikke skulle ha så lang kjøretur neste morgen.

Haifiske, Marathon, Florida: Kl 06.30 møtte vi opp på båten til Capt. Jeff Rella II. Klare som noen egg for å fiske hai. Med ny innkjøpte ”fiske-skjorter”, som noen sikkert ville kalt stygge, var vi ivrige etter å komme i gang. Båt-turen ut til revet var bare herlig. Nydelig varmt vær. Roy var førstemann som fikk napp. Etter noen minutters kamp, fikk han en 40-45 kg ”Lemon Shark” opp til ripa. Dermed kunne Roy nyte livet på vannet. Nestemann ut var Bjarne. Han fikk ganske fort en hissigpropp på stanga. Etter noen runder rundt båten kunne han, særdeles fornøyd, klappe en 25 kg ”Black-Tip Shark”. Sistemann ut var så Espen, og etter å ha startet dagen med å ha mistet en, turte han ikke engang å tenke tanken på å dele bil videre med de to andre som allerede hadde fått Hai på kroken.

Det kunne blitt noen plagsomme dager..

Heldigvis så fikk Espen hai på kroken også. En 45-50 kg ”Lemon Shark” beit på, og da vi fikk se skater som hoppet over vannet, var egentlig dagen vår fulkommen.

Dykking, Marathon, Florida: Etter en bedre lunch med “verdens beste” club sandwich, var dykking neste på programmet. Vi hadde avtalt tid med Capt. Hook’s Dive center, og så frem til en ettermiddag i det våte element.

Roy og Bjarne tok tidligere på sommeren dykker sertifikat her hjemme, og var klare for Scuba diving. Espen derimot var klar for en snorkle-tur. Og en opplevelse ble det. Klart, varmt vann. Mye fisk å se på. Og Espen lå og plasket i overflata med to tanker i hodet. Den ene var en smule misunnelse på de to som
surret rundt på bunnen, og den andre tanken gikk ut på alle filmene en har sett om haiangrep på seler som svømmer……han kunne vel kanskje minne om en stor sel der han plasket rundt med svømmeføttene.

Etter en times dykk var vi på plass i båten igjen. Roy og Bjarne som to slitne soler, spesielt når de fikk høre at vi bare skulle forflytte oss til ett annet rev og dykke videre….

South Beach, Miami, Florida: Vel fremme I South Beach fant vi Fairwind hotel hvor vi bosatte oss. De siste dagene på turen skulle vi være her. Clevelander Bar ble stamstedet vårt på kveldene, mens vi tilbrakte dagene på stranda, samt noen handleturer får siste innkjøp før avreise hjem.

Bildene fra turen kan du se ved å klikke her…

Takk for denne gang…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Welcome Back!

Login to your account below

Create New Account!

Fill the forms below to register

Retrieve your password

Please enter your username or email address to reset your password.

Add New Playlist