Vi hadde 2 dykk på Alligator Reef. Det var 2 flotte grunne dykk hvor dybden på det meste er ca. 8-10 meter. Mesteparten av dykket er på bare ca. 5 meters dyp.

Sikten var god og det var masser av fisk å se hele tiden, bare for å nevne noe av det vi så, så så vi hogfish (Google it!), masse hummer, murener, papegøyefisk, lionfish, Barracudaer, 2 store blå fisker, 1 nurse-shark, masse gule fisker og en fiskestim (flere tusen) av glittrende små fisk på 2-3 cm. som vi svømte rett igjennom. Sikten var god – ca. 20 meter.

Dette var rett og slett 2 kjempe flotte dykk, og er blant Topp 5 dykk av ca 40-50 dykk totalt på steder som f.eks Phi-Phi og Similands i Thailand, Sharm El Sheikh og Great Barrier Reef.

Dykkeselskapet var også noe av det som gjorde dykkene så bra. Seamonkeys har en relativ liten dykke-båt, som er mer en stor nok, men de tar med seg max 6 dykkere ut på hver tur.

Shopping – Sawgrass Mills
Etter at vi var ferdig med dykkingen var det på tide å sette snuten «hjemover» mot Newark Airport som i skal fly hjem igjen fra på fredag. Vi kjørte nordover til Sawgrass Mills som ligger i Sunrise, utenfor for Ft. Lauderdale. Der var vi fremme på ettermiddagen etter ca 3,5 times kjøring fra Islamorada. Vi sjekket inn på La Quinta og slappet litt av før vi tok en liten handlejakt på 3 timer. Vi fortsatte igjen neste dag med nye 5 timer…Det er ca. 350 butikker der, så en bør jo kunne finne noe.

Vi hadde også sett oss ut muligheten for å få kjøpt oss et nettbrett. Samsung har nylig kommet ut med et nytt nettbrett som skal «slåss» mot Ipad 2. Vi kjørte innom Best Buy som nettopp hadde fått den inn i butikken sin. Vi sammenlignet Samsung’en med Ipad 2 i butikken, og Galaxy Tab 10.1 var en den som falt best i smak. Den er både lettere og tynnere en Ipad, så vi kjøpte den på 32 GB med kun Wi-Fi. Bruker sjeldent 3G, og skulle jeg trenge det så kan jeg bruke telefonen som «HotSpot» – artig fin sak.

Ut på ettermiddagen var det nok med shopping og vi kjørte videre til Daytona Beach. Der valgte vi å bo på Holliday Inn. Det tar ca. 3,5 timer å kjøre til Daytona Beach fra Sawgrass Mills, så det var kvelden når vi kom fram. Vi satte bare fra oss bagasjen og gikk ut for å få oss noe å spise. Det ble kyllingvinger, quesadilla, løkringer og krøllete pomfrits på Hooters. Når vi kom dit, så hadde alle fullt fokus på tv-skjermene i lokalet. Det viste seg at det var en live-sending fra Hooters’ Internasjonale Swimming Suite konkurranse. Alle «heiet» på #27 som var ei av servitørene fra restauranten som var med i konkurransen. Dette ble en kveld med lettkledde damer, øl, kjempegode kyllingvinger, fries og løkringer.

Neste dag sjekket vi om det var noe Nascar trening på Daytona banen, men så heldige var vi ikke. Det er mulighet for omvisningsturer der, men det sto ikke på vårt program for dagen. Vi ville heller ned å kjøre på stranden, og få litt mer sol på kroppen. Det er vesentlig kaldere i vannet her en hva vi har vært vant med de siste ukene – kanskje en ca 24 grader i vannet?

Daytona Beach er en fascinerende strand og den har en spesiell sjarm siden du kan kjøre på selve stranden. Isbilen kommer kjørende der, og det er bare å stoppe den langs stranden for en deilig avkjølende iskrem.

Savannah, Georgia.
Etter nok sol og strand så kjørte vi videre. Vi kjører i ca 3,5 time mot Savannah i Georgia.

Det er mye historie i Savannah, så vi hoppet på en guidet tur med hest og kjerre for å få med oss mest mulig på kortest mulig tid. Turen tok ca. 50 minutter og vi fikk sett steder og bygninger som f.eks. der deler av Forest Gump filmen ble spilt inn.

Etter Savannah satt vi kursen mot Myrtle Beach i South Carolina. Myrtle Beach er en populær badeby. Byen er en av de mest populære badebyer langs Atlanterhavskysten i de amerikanske sørstater. De som reiser til byen får full strandvaluta for pengene. Vi kom hit litt for sent til å nye stranden, men vi får se i morgen om det ikke blir en time eller to på stranden før vi kjører videre.

Planen er å kjøre videre til et sted som ikke er for lagt unna Newark Airport i morgen. Da kan vi slappe av der et par dager før vi reiser hjem på fredag. 4 uker i USA går så alt for fort, og det blir rart å reise herfra. Nå lengter vi bare til neste ferie!

Men dette så avslutter vi Road Trip 2011 bloggingen. Nå er det bare få dager til hjemreise, og vi skal nyte de siste dagen max.

The post Road Trip – Dykking på Florida Keys appeared first on USAguiden.no.

Litt palmer er det der slik at man kan få litt skygge om man ønsker det. Vindretningen har ført en del tang inn til stranden, så vi fant ut at vi etter lunsj ville ta oss en tur til en annen strand som ligger i Fort Zachary Taylor State Park på Key West. Dette er den stranden på Key West som de lokale oftest benytter, og den er lokalisert i sørenden av parken.

Der kan svømme, snorkle, fiske og det er kjempe fint for piknik og grilling (grillene er fastmonterte ved benk/bordene). Det er også korte naturstier som en kan gå eller sykle rund i parken på. En liten café er det også her hvor en kan kjøpe litt drikke, snacks mm. Det tilbys også historisk rundtur på fortet hver dag kl.12, men dette var vi for sent ute til.

På kvelden tok vi sykkel drosje fra hotellet til Mallory Square for å se på folkelivet og solnedgangen, her er det mimere, gjøglere og artister som kjemper om din oppmerksomhet. Det er ganske så artig å gå rundt der og bare nyte livet og solnedgangen.

Vi har sett solnedgangen her før, så vi valgte å gå før solen var gått helt ned. Dette er jo lurt dersom man skal ha seg en matbit på en av de nærmeste restaurantene – og det skulle vi. Vi stoppet Amibos Tortilla Bar for middag da det er litt moro å prøve slike småsteder. Vi var bare litt sultne, så vi bestilte taco og quesadillas. Maten var helt OK, men det er mye bedre Fajitas på Hard Rock Café.

Bahia Honda State Park

Neste dag kjørte vi mot Islamadora. På veien valgte vi å stoppe noen timer for å bade og gå litt rundt i Bahia Honda State Park.  Det er 2 strender der, og vi valgte den som er mest avbildet, hvor marinaen ligger og som er litt mer i le for vinden. Her hadde ikke tang fløte inn til land, så da var vi fornøyde. En av de bedre strendene synes nå jeg – det er alltid vanskelig å sammenligne da en liker forskjellige ting med forskjellige steder.

Islamadora
Lettere grillet var det på tide å reise videre til Islamadora. Her valgte vi å bo på Hampton Inn. Hotellet har et fint uteområde med solsenger og noen hengekøyer mellom palmene – midt i blinken for oss! Det er ikke noen sandstrand her, men hotellet har lagt alt til rette for at du skal føle at du er på en strand. Det er en bryggekant med trapp ned og ut i vannet. Ut mot sjøen er det også Tiki Bar og svømmebasseng. Outback Steakhouse ligger også knyttet sammen med hotellet, og her har de de deiligste biffene.

I dag har vi bare kost oss i hengekøyene, badet og slappet av. I morgen tidlig skal vi ut og dykke før vi setter kursen mot Fort Lauderdale og shopping på Sawgrass Mills -Florida’s største Factory Outlet med over 350 butikker.

The post Road Trip – Florida Keys appeared first on USAguiden.no.

Fort De Soto er et flott sted med fine strender og populære «paviljonger». Her rigger amerikanerne seg til med svære medbrakte BBQ griller og alt mulig av tilbehør for å tilbringe hele dagen der med familie og venner.
Farsdagen (19 juni i USA) ble tydelig feiret der av svært mange, og det luktet plagsomt godt fra diverse BBQ områder utover dagen. Du kan også leie kano eller sykkel her.

Etter noen timer på stranden var det tid for å komme seg tilbake til hotellet for en rask dusj, og så kjørte vi til Tampa på kvelden.

På programmet for kvelden står konsert i Tampa. Keith Urban spiller der, og dette må vi jo få med oss. Urban spilte også på CMA Music Festival i Nashville, og det ga mersmak til en lengre konsert med han. Jake Owen varmet opp publikum før Urban entret scenen. Den utrolig bra konserten kan lese mer om på Country4you.com.

Neste stopp: Sanibel Island

Neste dag reiste vi videre fra St. Petersburg til Sanibel Island. Det er en ca. 2 timers kjøretur. Vi reserverte rom via Hotwire for første gang. Når en bestiller hotell via Hotwire, så har de noen ekstra gode priser på hotellene, men du får ikke oppgitt hvilket hotell du skal bo på før bestillingen er gjennomført. Du velger sted, område og stjerner. Vi valgte oss ut Sanibel området og håpet på et sted nærme stranden. Sanibel Island er ei smal øy, så mulighetene for akkurat det var vel på vår side. Vi betalte for et 4-stjerners sted og havnet på Island Inn.

Island Inn har en veldig bra beliggenhet, rommet var stort og fint (litt smal dobbeltseng) lyst og trivlig.

Ved ankomst var vi klare for lunsj og fikk anbefale Doc Ford’s Sanibel Rum Bar & Grill. Der bestilte vi oss Heat Island chicken wings (medium sweet chilli) og Fried Calamari. Kyllingvingene var gode, men litt sterke og syrlig krydret ,så vi anbefaler å gå for mild (jeg liker normalt sterk mat, men disse er veldig sterke på medium og syrligheten er veldig fremtredende.)

De friterte blekksprut-ringene var knallgode (ingen tyggemotstand eller seighet, så helt klart ferske) med ranch dressingen ved siden av.

Rommet vårt var klart etter lunchen, så da bare satt vi fra oss alt der og gikk på stranden. Strendene på Sanibel er kjent for sine gode muligheter til å finne store og flotte skjell. Her er folk ute tidlig om morgenen for å plukke de flotteste skjellene, så vi fant ikke noen virkelig store skjell den dagen.

Vi plukket endel litt mindre skjell. Er litt usikre på om vi tar med alle hjem, men det er nå da litt morsomt også å gå å

lete etter skjell der. Ved solnedgang så reiste vi ut til Captiva (15 min kjøring). Her er det et litt mer eksklusivt område, og det var noen «til salgs» skilt langs veien. Vi så stort sett bare skiltene og takene på huset, og det er helt klart en voldsom størrelse på mange av husene her. Her er det helt klart mange flotte hus og kjempefin beliggenhet. Vi rakk akurratt ikke solnedgangen på enden av øya, så da kjørte vi tilbake og stoppet på Sunset Grill for å få oss en matbit. Der er det stive priser og i og med at vi ikke var så veldig sultne valgte vi å bare spise en salat.

Neste dag så sto vekkeklokken på ringing kl. 0530. Vi tenkte oss å være tidlig på stranden for å finne de flotteste skjellene, men slik ble det ikke. Vekkeklokka ville ikke vekke oss, så vi var ikke på stranden før 0730. Da var det fult av folk ute på let etter skjell allerede. Vi fant noen fine, men ikke noen store skjell.

Vi så frem til frokosten i dag siden vi hadde fått utdelt kuponger for å ta med til restauranten på området. Vi var ganske så sikre på at det da helt sikkert ville være varm mat der, men neida, her var det også bare korn-blandinger og typisk amerikansk frokost.

Vi slappet av en times tid med soling og bading (33 grader i luft og 26-27 grader i sjøen) før ferden gikk videre. GPS’en ble plottet inn på Key Largo. Planen er å være i Florida Keys området noen dager.

Det er ca. 3,5 time å kjøre fra Sanibel til Key Largo. Vi stoppet ved en Factory Outlet langs veien og der fant Wenche nye solbriller. Det gjorde ikke Roy, så da stoppet vi også ved Miromar Outlet like før Napels. Her er det en Oakley Outlet som vi håpet ville ha nye glass og «neseputer» til Roy’s godt brukte solbriller. Dette hadde de ikke, så da får man lete etter noen billige erstatnings-briller til Oakley’ene blir fikset.

Vi måtte ha i oss noe mat før vi kjørte videre, og vi valgte da å spise på en Italiensk restaurant. Vi gjorde det enkelt, og bestilte pizza. Dette var helt klart et veldig godt valg – bedre pizza en dette er det lenge siden vi har smakt!

Key Largo

Vi kom frem til Key Largo sent på ettermiddagen. GPS’en var plottet inn på et hotell som vi ville sjekke ut for overnatting. Det viste seg at det var det samme hotellet som vi overnattet på når vi var her sist! Helt OK hotell, men vi valgte å kjøre videre til Islamadora. Her sjekket vi også ut noen hoteller, men var ikke fornøyde med beliggenheten. Ferden gikk derfor videre til Key West.

Vi ankom Key West sent på kvelden. Vi plottet inn et Best Western hotell som vi bodde på sist gang vi var her og håpet på et ledig rom der. Rom fikk vi, og da var det bare å sette fra seg tingene på rommet og komme seg ut for å få seg en matbit og sjekke ut livet. Det ble fajitas med kylling, biff og reker på deling…og en kald øl.

Vi hadde kun booket rommet for en natt i og med at tanken var å sjekke ut et par andre hoteller neste dag. Vi har heller valgt å bo her på Best Western en natt til siden vi fikk et så bra rom…nå skal strendene på Key West sjekkes ut!

The post Road Trip – Fort De Soto & Sanibel appeared first on USAguiden.no.

Neste dag var vi klare for The Wizarding World of Harry Potter.

Etter å ha spist frokost på vårt stamsted fra forrige gang – Ponderosa, var vi klare for fornøyelsesparken Universal Studios. Det er her Harry Potter holder til, og vi fikk også gjort et gjensyn med Spiderman i samme slengen. Formålet med Universal Studios besøket denne gang var i all hovedsak den nye Harry Potter parken, så vi gjorde ikke noe annet denne dagen. Det er ikke vanskelig å se at det er brukt mye penger i den nye parken. Et sted mellom 235 og 265 millioner dollar har moroa kostet Universal og Warner som besluttet å bygge denne parken i 2007.

Parken har blitt bygget slik at man har mulighet til å besøke mange av de kjente stedene i Harry Potter’s verden. Du får se både Galtvang, Gudriksdal, Den forbudte skog og Galtvort’s høyere skole for hekseri og trolldom!

Landsbyen Galtvang er gjenskapt. Små, grå landsbyhus med snødekte skråtak og brosteinsbelagte gater tar deg rett inn i filmene og bøkene. Galtvortekspressen står klar til avgang ved plattformen og konduktøren hilser alle hjertelig velkommen.

Den kjente temamusikken fra filmene spilles konstant i bakgrunnen, og køen for å kjøpe smørterøl, favorittdrikken til Harry og vennene, måler mange meter.

Den magiske skolen står støtt på et gigantisk, menneskebygd fjell. Den spirtunge borgen er omgitt av skog, som minner

veldig om den kjente, forbudte skogen.

Det enorme slottet ruver over hele parken og besøkende strømmer til for å oppleve noen magiske minutter innenfor skolens høye vegger. Disney har Torneroses slott, Universal Orlando Resort kan nå skilte med Galtvort.

Gangene er mørke og korridorene smale. Veggene er dekorert fra ende til annen med malte portretter av tidligere Galtvort-studenter, inkludert de fire huslederne for Håsblås, Griffing, Ravnklo og Smygard.

Plutselig begynner de å snakke – både til hverandre og deg.

Smygard har ikke uventet kun ned-rakkende ord på lager om Potter, mens de andre huslederne konstant tar unggutten i forsvar. Her blir man lett fascinert av digital fortellerteknikk og multimedier på sitt beste.

Etter Harry Potter besøket, var vi klare for å vaske litt klær og slappe av ved pool’en før middag. Middagen ble inntatt på Outback Steakhouse. Her var vi også forrige gang vi var i Orlando, og biffen her er bare helt utrolig god! Anbefales på det sterkeste om man er i Orlando..

Neste dag var det Seaworld som skulle få besøk av oss. Vi var som vanlig trege om morgenen, så vi var der ikke før rundt kl. 11:30. Parken hadde da allerede fylt seg godt opp, og det så ut til å bli en varm dag å stå i kø. Vi valgte derfor å kjøpe Quick Queue pass. Dette koster ikke mye ekstra (15$ pr.pers.), og det anbefales for å slippe unna lange køer.

SeaWorld er en blanding av vannpark, dyrepark og fornøyelsespark. Kombinasjonen er bra, og det er en trivelig opplevelse å dra i SeaWorld.

Hovedattraksjon i parken er delfiner og spekkhoggere, og man har helt klart forstått å utnytte dette til både publikums og parkens fordel. Spekkhoggershowet er utrolig bra, og man kan ikke annet en å la seg fascinere av både dyr og dyretrenere her.
Du kan også se manatees (Floridas sjøkuer), haier, sjøløver, pingviner, belugahvaler, isbjørner og alligatorer, for å nevne noen.

Parken har også noen riktig så gode berg-og-dalbaner med ”Kraken” og ”Manta”. I sistnevnte «svever» han som en Manta. Dette er nok en av de bedre berg-og-dalbaner vi har tatt.

Som nevnt tidligere, så var det en varm dag i Orlando. Når det er vindstille og rundt 40 grader, så tenker man i grunn bare på en ting – VANN!  Parken har en tømmerrenne med navn ” Journey to Atlantis”, og denne er absolutt å anbefale på en varm dag. Du blir GARANTERT søkkvåt!!

Det var tid for lunch! Vi hadde sett oss ut Sharks Bar & Grill. I denne restauranten sitter man på utstilling for hai i alle fasonger og størrelser. Et flott sted å spise, og man blir ganske så fascinert av å sitte der med en hai som svømmer 20 cm. fra der du sitter (om du er heldig å få et bord nærmest akvarieveggen da). Litt stive priser, men absolutt verdt å ta en lunch her.

Fra Seaworld satt vi kursen mot St.Petersburg. Vi må jo se å komme oss ut til kysten igjen slik at vi får duppet kroppene våre i sjøen. Det er steike varmt her – vi har vel ikke hatt en eneste dag under 30 varmegrader, så nå skal det bli godt med en strand-dag. Lørdag kveld er det konsert. Da skal vi på Keith Urban konsert i Tampa.

The post Road Trip – Orlando appeared first on USAguiden.no.

Når Elvis hadde gjester på Graceland, ble de tatt i mot i første etasje. Andre etasje var familiens private del av huset. Andre etasje var derfor også avstengt i respekt for hvordan Elvis hadde benyttet huset.

Det er interessant å se noen av kostymene til Elvis, alle Grammy prisene, utmerkelser og kvitteringer for donasjoner Elvis gjorde. Det å stå ved gravstedet hans og høre Elvis synge i bakgrunnen gjør at man får frysninger. Denne mannen var stor, og det er spesielt å se hvor mye han fortsatt betyr for mange.

Etter Graceland tok vi en liten diskusjon på om vi skulle holde oss til planen og kjøre til Orlando, eller om vi skulle sette kursen rett ut mot kysten for å få duppet oss litt i sjøen. Det ble en lengre kjøretur – ca. 70 mil. I retning Alabama – Gulf Shores.

Like før vi kom til Gulf Shores fikk vi øye på et Factory Outlet. Her stoppet vi, og det gikk med noen timer til shopping der. Vi kom til stranden på Golf Shores på ettermiddagen og fikk slappet av en times tid der. Det er en veldig flott lang strand med kritthvit sand, men noe av sjarmen som stedet har hatt for noen år siden har forsvunnet da det er blitt mer by-preget, med flere høyhus.

Vi valgte derfor å kjøre videre til Penesecola FL, og der var det på tide å få seg en seng for natten.
Nashville (TN)- Memphis (TN) – Gulf Shores (AL) – Penesecola (FL), 4 steder og 3 stater på en dag er nok også for disse 2 «Turbo travelers».

Neste dag kjørte vi videre mot stranden i Destin som var ca. en times kjøring fra Penesecola. Her skulle det være utrolig koselig i følge flere. Stedet og stranden har helt klart sin sjarm, men etter noen timer med vår første strand-dag, var det på tide å komme ut seg ut av solen for våre vinterbleke kropper. Ett lite tips til dere som skal til Destin Beach: kjøp et par strand stoler. De er sikkert mye billigere en å leie (25 USD for 2 stoler)

Tilbake i bilen fant vi ut at vi ville se om vi rakk frem til Orlando i løpet av dagen. Når kvelden senket seg sjekket vi inn på et billig motel i Orlando. Vi har da kjørt ca. 170 mil i løpet av de siste 2 dagene.

The post Road Trip – Mil-sluker’n appeared first on USAguiden.no.

Torsdag kveld var det flere konserter på programmet, og det er det helt frem til søndag. Konsertene har vært utrolig bra så langt. Du kan lese mer om festivalen og CMT Music Awards som vi også fikk med oss på Country4you.Com og Country4you.com sin facebook side oppdateres med små stemningsrapporter fra konsertene.

Vi må bare nevne et par av høydepunktene blant flere artister fra første kvelden. Jason Aladean og Kelly Clarkson løftet stemmningen bland ca 85000 tusen tilskuere med låten Don’t You Wanna Stay. Den første kvelden ble avsluttet av Brad Paisley som fikk publikum til å «koke» med den ene låten bedre enn den andre, og en av de nyeste låtene som This is Country Music er bare utrolig bra. Paisley skal ha konserter både i Norge, Sverige og Danmark til høsten og kan absolutt anbefales.

Første dag i Nashville var varm…rundt 35 grader er litt i varmeste laget for kalde nordboere. Vi har ikke helt klart å venne oss til den varmen enda, så etter noen timer ute i solsteiken valgte vi å trekke oss tilbake til hotellrommet…her er det godt og kjølig! Vi bor på Hotel Indigo, 301 Union Street, Nashville. Hotellet er vi kjempefornøyd med, både rommet og beliggenheten i forhold til LP Field og Broadway der Honky Tonks barene er kunne ikke vært bedre. Skulle vi ønske oss noe mer, så måtte det være kjøleskap på rommet for å ha tilgang til kaldt vann. Vi vil nok velge Hotel Indigo også neste gang vi skal til Nashville på CMA music festival (vil tilbake igjen en gang :-).

Andre dagen, valgte vi å starte dagen med frokost 100-200 meter bort i gata. Stedet heter 417 Union som også er gatenavnet, vi fikk bord med en gang da det var noen bord ledig. Det fylte seg raskt opp vi var der ca kl. 1130. Drikke fikk vi med en gang, og en av oss bestilte omlett med bacon og sjampinjong, mens en valgte 2 egg tvilbrett etter eget ønske. Valget falt på eggerøre, med bacon og stekte poteter, byttet ut brød med bagels og fikk også med cremy cheese (Philadelpia ost) og blåbær syltetøy. Vi måtte vente 20-25 minutter og synest tok det tok litt lang tid før maten kom.

Ventetiden var helt glemt med en gang vi smakte på maten! Alt var bare utrolig godt – dette kan de og vi skal definitivt innom her igjen og spise senere under Nashville oppholdet.

Neste dag tok vi det rolig og vandret bare rundt og hørte på forskjellig ukjente band og sangere. Middagen spiste vi på Wildhorse Saloon – startet med innbakte sure agurker som vi ble anbefalt, og det var uventet velsmakende.

Kveldens konserter og høydepunkter var blant annet Lady Antebellum med låten Need You Now og Keith Urban & Jake Owen med sangen Don’t Think I can’t love you. Det tok også helt av når Keith Urban senere i showet gikk ut blant publikum og fortsatte med allsang og konserten der.

På den tredje dagen i Nashville har vi vandret litt rundt på dagen og hørt litt musikk her og der, og kom over en kjede som server pita brød (avlange) fylt med det du ønsker. Det var bare kjempegodt, så kommer du over en Pitapit (pitapitusa.com) på tur rundt i USA så er det god mat for norske mager når man begynner å bli lei fet amerikansk mat. Ellers er den kjente kjeden Subway med utrolig gode ferske bagetter (5 brødvarianter) som stekes og smøres der å da, en av våre favoritt lunsjer på reise.

Nå er det tid for litt mat og så kveldens konserter. Følg med på Country4you.Com og Country4you.com sin facebook side for mer om konsertene og stemningsrapporter.

Siste kveldens konserter besto av kjente artister som blant annet Miranda Lambert, Blake Shelton og Taylor Swift.

Blake Shelton var for oss kveldens høydepunkt. Han var utrolig bra live!
Taylor Swift var dessverre ikke helt heldig med lyden på de første sangene, så man hørte nesten ikke hva hun sang. Dette ble bedre etterhvert og stemningen økte. Det ble ganske kaotisk når Taylor beveget seg ut blant publikum, og vi var så heldige å stå 10 cm. fra henne når hun gikk rundt blant publikum. Dette var siste kveld i Nashville, og vi er nå klare for å kjøre videre.

The post Road Trip – Nashville appeared first on USAguiden.no.

Så gikk vi til Det Hvite Hus som ligger der godt bevoktet. Det er et utrolig vakkert bygg, men ikke veldig prangende. På avstand forsvinner det i bybildet. Vi så også kjøkkenhagen på bak siden og flere ekorn i parkområdet rundt.

Pigeon Forge:
Vi kom til Pigeon Forge, Tennessee etter ca. 60 mils kjøring på samme motorvei i en del timer. Det var et ganske så kjedelig stykke vei å kjøre gjennom hele staten Virginia, men vi byttet på å kjøre så det gikk jo greit. I Pigeon Forge skulle vi være i et par dager, så vi ville ha et OK sted å bo. Etter å ha forhørt oss litt rundt, så ble det til at vi valgte Pigeon River Inn. Det er stor konkurranse om overnattingssteder i Pigeon Forge, så det er forholdsvis rimelig her. Vi valgte et rom med jacuzzi til 69$ natta (ca. 370,- nok). Dette var et helt greit sted å bo..

Neste morgen skulle vi (forsøke) å komme oss opp tidlig for å kjøre ut i Smoky Mountains. Vi kom oss forholdsvis tidlig opp, men somlet masse med både det ene og det andre før vi fikk satt kursen mot Smoky Mountains. Vi kjørte til det høyeste punktet i The Smoky’s – Clingmans Dome. Her er man da på ca. 2,025 meter over havet. Flott utsikt i alle retninger.
Neste på programmet var å kjøre en ”auto route” i Cades Cove. Dette området er kjent for å ha et rikt dyreliv, og det anbefales å reise hit enten tidlig på morgenen eller sent på ettermiddagen om du vil se noe særlig med dyr. I og med at vi hadde somlet en del tidligere på dagen, så var det blitt ettermiddag før vi kom oss ned til Cades Cove. Det første vi så var et ekorn, så et rådyr og en kalkun(!). Etter å ha kjørt rundt i området en god stund, stoppet ved flere av attraksjonene der, så fikk vi også se den berømte svartbjørnen. Vi fikk et glimt av to eller tre bjørner.

Vi begynte å få dårlig tid, så vi måtte reise tilbake til Pigeon Forge. På kveldens program sto Dolly Parton’s Dixie Stampede. Da var det på med cowboyhatt og cowboy boots! Dette er et show med middag (som man må spise med fingrene) som eies av Dolly Parton. Forestillingen er i hovedsak en moderne Wild West revy, der publikum konkurrerer mot hverandre på en godmodig måte som «Sør» og «Nord».

Det er rundt 30 hester med i showet, dusinvis av skuespillerne, gris løp, kyllinger og bison okser. Alt i alt et morsomt og hyggelig show som det absolutt er verdt å få med seg om man er i området.

Nashville:
Vi kom oss av gårde fra Pigeon Forge tidlig. Eller det vil si, for sent til å spise frokost på hotellet siden den varte bare frem til klokken ni om morgenen. På reiseplanen var nå Country Musikkens hovedstad – Nashville. Her skal vi oppleve CMA Music Festival som er verdens største Country Festival med kjente artister som Brad Paisley, Alan Jackson, Toby Keith og mange, mange flere. Du kan lese mer om festivalen og CMT Music Awards som vi også fikk med oss på Country4you.Com.

Første dag i Nashville var varm…rundt 35 grader er litt i varmeste laget for kalde nordboere. Vi har ikke helt klart å venne oss til den varmen enda, så etter noen timer ute i solsteiken valgte vi å trekke oss tilbake til hotellrommet…her er det godt og kjølig! I kveld er det flere konserter på programmet, og det er det helt frem til søndag.

The post Road Trip – presidenter og cowboyer appeared first on USAguiden.no.

Vi hadde i grunn bare sett oss ut (og satt av tid til) å ta to berg-og-dal-baner, men i og med at det var lite folk i parken og lite venting, så ble vi der litt lenger. Vi fikk testet ut den helt nye stående banen ”Green Lantern”, der man er rundt 46 meter over bakken på det høyeste og holder en fart på ca. 100 km/t. Neste bane ut var den vi hadde gruet oss mest til: ”Kingda Ka”. Den er verdens høyeste berg-og-dal-bane som gjør 0 – 200 kmh på 3,5 sekunder! Du føler deg litt som en kanonkule der du blir skutt av gårde en liten strekning før loddrett opp til toppen som er 139 meter over bakken, før du blir sendt loddrett ned igjen med en twist. Den var helt sinnsyk- rett og slett. Inntil i fjor (2010) var den også verdens raskeste, men ble da slått av Formula Rossa i Ferrari World, Abu Dabi. Formula Rossa er pr. nå verdens raskeste med sine 240 kmh.

Etter Six Flags besøket, kjørte vi videre til Philadelphia. Selv om byen bare var en kort stopp på turen for å finne Geno’s Steak, som er et meget tradisjonsrikt gatekjøkken som bare serverer bagett med stek/ost og løk samt brus og pomefrittes som folk står i lange løer for å få kjøpt. Køen går unna på minutter og det er et sted de lokale kjenner godt. Vi fant ikke helt stedet til å begynne med da GPS’en ikke hadde riktig gateadresse inne, men fant fort ut at det var bare å spørre så fikk vi vei-forklaring. Byen virket svært sjarmerende og det vil ikke være noe problem å bruke en dag eller to her.

Vi kjørte videre mot Washington DC. Stoppet på et motell like før Washington for overnatting. Mer om det kommer i senere..

The post Six Flags Great Adventure appeared first on USAguiden.no.

Så var dagen her. Vi var klare til avreise. USA neste stopp!

Vi fløy med SAS fra Gardermoen direkte til Newark utenfor New York. Alt i alt er vi fornøyde med SAS, og de skuffet ikke denne gangen heller. God mat om bord, entertainment system i setet som har filmer og musikk. Et har også to kameraer som en kan se det foran og under deg som er kult å følge med på under takeoff og landing.

Flyet var fremme i Newark litt før tiden, og vi gikk for å hente leiebilen. Jeg hadde forhåndsbestilt bil, og håpet å få en Dodge Charger (Google it!) som jeg hadde bedt om.

Dollar, som vi leide bilen hos denne gang, hadde ikke noen Charger klar akkurat da, men kunne ha en bil klar i løpet av 15 min. Hun fristet med en Chevy Impala som så ganske så bra ut, men jeg hadde nå da lyst på en Charger..så vi ventet heller til den var klargjort.

En sort Dodge Charger ble det. Det ble også den varianten som sparker greit fra seg. Med en 3.5 L V6 motor på rundt 250 hestekrefter, reagerer bilen godt når man gir på.

Vi fikk satt opp GPS’en og var klare for Road Trip!

Husk å be om bombrikke når du leier hos Dollar! Det glemte vi, og det ble et styr uten like ved de første bomstasjonene. Vi hadde helt glemt hvordan dette fungerer i USA.

Første stopp var heldigvis ikke så lange kjøreturen. Vi hadde booket rom i Toms River, New Jersey. Det er ca. 50 minutters kjøring fra Newark flyplassen, og vil kom frem til hotellet rundt kl. 16. Det er tydeligvis et populært sted for amerikanerne å holde bryllup, så her var det fullt av oppstasede mennesker, og en lang check-in kø. Vi fikk etter en stund rommet vårt, og var i grunn bare innom rommet med bagasjen vår, før vi kjørte til Point Pleasent Beach.
Dette er en hyggelig by ute langs Jersey Shore, og det er en populær boardwalk der som ”alle” skal ut til spesielt i helgene. Point Pleasant Beach Boardwalk inneholder en rekke med ”tivoli-boder” der du kan vinne alt fra små bamser til Ipod’er. Det er flere restauranter og barer her også, men jeg vil vel si at dette kanskje er et sted som er mest lagt til rette for barnefamilier.

Point Pleasant Beach Boardwalk ble litt for slitsomt for oss den første dagen. Vi hadde tross alt ”skrudd tiden tilbake” noen timer, samt fått lite søvn på flyet, så vi var der bare i en times tid for å se oss rundt. Vi kjørte tilbake til Toms River området og plottet inn et par spisesteder på GPS’en. Vi stoppet på flere steakhouse’s, men flere hadde lang ventetid for bord. Til slutt måtte vi bare innse at vi måtte vente et sted, så da ble det å holde ut sulten i 15-20 minutter hos Charlie Brown’s Steakhouse.

Vi angrer ikke på at vi ventet her altså! Hyggelig atmosfære, trivelige folk og rett og slett nydelig mat! Charlie Brown’s Steakhouse har servert mat i over 40 år, så dette kan dem tydeligvis…

Klokken var nå blitt åtte på kvelden her lokal tid, så da reiste vi til hotellet gode og mette. Første dag i USA denne gang er over.

The post Road Trip – Vi er i USA! appeared first on USAguiden.no.