Opprinnelig ble veien anlagt allerede i 1926, men besto hovedsaklig av veier i det allerede eksisterende veinettet som ble «satt sammen» til en komplett hovedvei på tvers av USA. Veien ble skiltet i sin helhet i 1927 og gikk da 3939 kilometer fra Chicago i Illinois til Los Angeles i California. Selve planleggingen begynte allerede i 1920-årene da biltrafikken i USA for alvor begynte å ta form, og behovet for et godt utbygd veinett meldte seg. Etterhvert fikk også gods-transportørene øynene opp for denne fine veistrekningen, og da det ble etablert flere og flere byer utenfor jernbanens rekkevidde, ble det naturlig å flytte mye av godstransporten over på lastebiler og det ble etablert faste ruter mellom øst og vest. Denne stadig økende godstransporten gjorde at det ble et tilsvarende stadig økende behov for drivstoff underveis, og flere små-samfunn ble etablert rundt de mange små bensinstasjonene og rasteplassene underveis. Det var god økonomi i å tilby de langveisfarende både proviant og drivstoff og langs hele Route 66 blomstret alle slags bedrifter som hadde med transport å gjøre. Moteller, bensinstasjoner, verksteder og små restauranter hadde gode vilkår, og mange av de små byene langs Route 66 greide seg bedre gjennom depresjonen enn man gjorde i de store byene. I begynnelsen besto Route 66 av et salig sammensurium av små og store grusveier kun avbrutt av enkelte strekninger med asfalt gjennom byene, men i 1938 var veien oppgradert i hele sin lengde og var dermed den første hovedveien i USA som var belagt med asfalt fra øst til vest.

Bloody 66

Dessverre gjorde de gode kjøreforholdene også at mange kanskje tro litt vel hardt på gasspedalen, og etterhvert som bilene også ble bedre, økte hastigheten på veinettet. Noe som førte til at veien flere steder fikk tilnavnet «Bloody 66» på grunn av de mange dødsulykke som skjedde der. Spesielt beryktet var også en strekning gjennom Black Mountains i Arizona, hvor veien besto av så mange skarpe og bratte hårnålsvinger at mange simpelthen ikke turte å kjøre der men måtte leie inn en lokal sjåfør som kunne overta rattet til de kom ned igjen på den andre siden. Under krigen var Route 66 hyppig brukt til både troppeforflytninger og transport av materielltransport, da de fleste av US Airforces fly var opptatt på fronten. I denne perioden ble veien også betraktelig utbedret flere steder, og i etterkrigsårene da bilen begynte å bli allemannseie, tiltok ferieturismen. Amerikanere som tidligere ferierte i nærmiljøet eller utlandet valgte nå å holde seg innenlands, og da ingenting er mer amerikansk enn å «go west» ble trenden med å kjøre Route 66 som rekreasjon født. Langs hele veien fantes det allerede svært gode fasiliteter og alt man stort sett trengte å ta med seg var klær og penger. Langs hele ruten fantes det severdigheter man kunne stanse ved, og hverken overnattingsmuligheter eller restauranter var mangelvare. Skulle bilen gå i stykker underveis var heller ikke det noe problem, og lokalbefolkningen i de små byene langs Route 66 begynte etterhvert å venne seg til turismen og visste godt at god service var viktig, ikke minst siden den økte trafikken også ga økt konkurranse da stadig flere såkalte «diners» dukket opp overalt. I begynnelsen måtte man regne nesten en uke på etappen men i dag klarer de fleste det på rundt 30 aktive timers kjøring. Flere steder er veien bygget om og endret til flerfelts motorveien og ettersom mange byer har vokst seg større er også flere større omlegginger foretatt.

Rundt 20% av Route 66 er borte for godt

Mange av disse omleggingene har gjort at man også har gått bort fra betegnelsen Route 66 og disse veiene opptrer under andre navn og numre, og flere steder kan det være litt vanskelig å orientere seg om hvorvidt man faktisk er på Route 66 eller ikke. Det er fortsatt mulig å kjøre store deler av den originale Route 66 og flere interesseorganisasjoner har lagt mye arbeid i å restaurere både selve veien, og flere av stoppestedene underveis, men det krever helt egne kart og en del lokalkunnskap for å få det til. Rundt 20% av ruten er borte for godt og kan ikke kjøres, og heller ikke alle steder er den like behagelig. For eksempel enkelte ørkenstrekninger frarådes, ikke minst fordi de er svært øde og vanskelig tilgjengelige dersom uhellet skulle være ute. I dag er Route 66 et nasjonalt monument over en storhetstid som en gang var, og stadig flere, både amerikanere og utlendinger, kommer ene og alene for å kjøre på dette historiske veinettet. En mulighet er å leie en bil å kjøre i eller man kan simpelthen kjøpe en, for så å selge den igjen i «andre enden». Enkelte bilutleiefirmaer averterer iblant etter noen som kan bringe en leiebil fra A til B, og får man tak i en slik pleier det normalt ikke å koste noe. I heldigste fall ikke en gang drivstoff. Ulempen er gjerne at disse firmaene gjerne vil ha bilen sin så fort som mulig, så det er ikke anledning til de helt store sightseeingene underveis. Har man først begitt seg i vei på Route 66 og holder seg til de anbefalte rutene, er alle muligheter åpne for mange store opplevelser underveis. Man kan svinge av mot Grand Canyon eller Las Vegas, og man kan ta en avstikker innom den berømte demningen Hoover Dam. Investerer man så også i en god guidebok, finnes det drøssevis av små og store severdigheter underveis, og man kan besøke mange av de populære dinersene man både har lest om og sett på film.

Vel fremme i Los Angeles kan man så fortsette ned til Santa Monica og stanse ved veis ende, der hvor Olympic Boulevard krysser Interstate 10 (I-10). Dette er det magiske punktet hvor Route 66 endte (eller begynte, alt ettersom hvordan man ser det), og ikke nede ved Stillehavet slik mange tror.

The post Route 66 – The Mother Road appeared first on USAguiden.no.

Når man ser på Chicago i dag, er det nok en helt annen by man ser, enn den de første immigrantene møtte for snart 200 år siden. Den 12. august 1833 ble byen offisielt grunnlagt, og hadde et innbyggertall på knapt 350. Innen ti år hadde dette tallet tidoblet seg, og da storbrannen herjet byen i 1871, var det rundt 300.000 innbyggere der. Dette påvirket arkitekturen i byen, blant annet ved at verdens første skyskraper ble bygget i 1885, og flere av USA’s høyeste bygninger ligger her den dag i dag. Deriblant John Hancock Center og Willis Tower (tidligere Sears Tower).

Det er mange måter å komme til Chicago på. Mange velger å kjøre bil og legger inn Chicago som en stopp på veien mellom øst og vest, eller man kan fly til en av byens to flyplasser, Chicago O’Hare International Airport og Chicago Midway Airport. Man kan også reise med tog eller buss, eller man kan ta vannveien via de store sjøene og kanalsystemene som finnes.

Byen byr på en mengde små og store severdigheter, gode hoteller og restauranter, er hjemsted for flere av USA’s mest annerkjente sportsklubber, og flere kjente film og tv-serier er innspilt her.

The post Litt om Chicago appeared first on USAguiden.no.

Chicago er hjemstedet til blues og jazz, og man kan nesten ikke unngå å høre musikk på hvert gatehjørne når man er i denne byen.

Som bindeleddet for Midtvesten er Chicago lett å finne – og man har mye å finne på når man kan få med seg ikoniske severdigheter og det er flere distrikter å utforske. Det er nok til å fylle et besøk av dager, uker, eller måneder uten at du kan si «ferdig».

Chicago er en fascinerende storby og lett å orientere seg i hvor mange ting kan oppleves til fots. Om sommeren frister byen med – i tillegg til mange kulturelle tilbud – badeferie. By-stranden ligger få minutters gange fra butikkgatene. Byen er allikevel kanskje mest kjent for sine mange skyskrapere, og utsikten fra Lake Michigans bredder mot byens skyline er imponerende. Tre av de fire høyeste bygningene i USA ligger i Chicago, deriblant Sears Tower, USAs høyeste bygning siden september 2001, på 442 meter. De to andre er Aon Center på 346 meter og John Hancock Center på 344 meter.

Distrikter
Mange besøkende kommer seg aldri videre en attraksjonene i sentrum, men du har ikke helt sett Chicago før du har våget deg ut i bydelene. Chicagoans har delt inn byen i store «sider» i nord, vest og sør for det sentrale forretningsområdet (the Loop). Chicagoans har også en tendens til å identifisere seg sterkt med nabolaget sitt, noe som reflekterer blant annet forskjeller i kulturer over hele byen.

Downtown (The Loop)
Sentrum av Chicago, med shopping, skyskrapere, store teatre, og byens mest berømte severdigheter.

North Side (Lakeview, Boystown, Lincoln Park, Old Town)
Flotte nabolag, Wrigley Field, massevis av barer og klubber og en av de største LHBT miljøene i landet. (LHBT: lesbiske, homofile, bifile og transpersoner).

South Side (Hyde Park, Bronzeville, Bridgeport-Chinatown, Chatham-South Shore)
Det historiske Black Metropolis, Hyde Park og University of Chicago, Chinatown, White Sox, soul food, og den virkelige Chicago bluesen finner man her.

West Side (Wicker Park, Logan Square, Greektown, Pilsen)
Etnisk område, masse barer, og hipsters florerer på den fasjonable, litt røffe siden av byen.

Far North Side (Uptown, Lincoln Square, Rogers Park)
Ultra-hip og laid-back, med milevis av strender og noen av de mest pulserende innvandrermiljøer i landet.

Far West Side (Little Village, Garfield Park, Humboldt Park, Austin)
Så langt utenfor de faste turistløypene at du kanskje ikke finner veien tilbake, men det er helt OK siden det er mye god mat her, samt et par av de beste bluesklubbene og enorme parker.

Southwest Side (Back of the Yards, Marquette Park, Midway)
Her finner man store polske og meksikanske nabolag, samt Midway Flyplassen.

Far Northwest Side (Avondale, Irving Park, Portage Park, Jefferson Park)
Polsk Bydel, historiske boliger og kinoer og noen uoppdagede perler i nabolagene i nærheten O’Hare internasjonale lufthavn.

Far Southeast Side (Historic Pullman, East Side, Port of Chicago)
Den gigantiske, industrielle underverdenen i Chicago. Her finner man et av de største trekkplaster: det historiske Pullman District.

Far Southwest Side (Beverly, Mount Greenwood)
Irland i Chicago: autentiske irske puber, gallerier, og det merkelige hjemsøkte slottet. Alt er veldig langt fra sentrum.

Fakta & Historie
Chicago er den tredje største byen i USA med en offisiell befolkning på 2 853 114 (2009), inkludert forsteder er befolkningantallet mellom 9 og 11 millioner. I 1920 bodde det i Chicago rundt 50 000 innvandrere fra Norge, noe som gjorde den til den tredje største norske byen, etter Oslo og Bergen. Byen går også under kallenavnene «Second City» og «The Windy City».

Chicago ligger i delstaten Illinois på kysten av Michigan-sjøen. Dessuten er Chicago et stort trafikknutepunkt, både for lufttrafikken og jernbanetrafikken. O’Hare International Airport som er Chicagos hovedflyplass er en av verdens mest trafikkerte flyplasser.

I forbudstiden var Chicago assosiert med gangstere og spritsmugling. Den mest kjente gangsteren fra Chicago er trolig Al Capone.

2. desember 1942, ble verdens første, kontrollerte atomreaksjon utført ved University of Chicago som del i det topphemmelige Manhattan-prosjektet.

Byen er et av flere tyngdepunker for Det demokratiske parti, og er den politiske hjemmebasen til blant andre president Barack Obama.

Film & Musikk
Du har garantert sett filmer som er innspilt i Chicago og filmer som The Blues Brothers og De ubestikkelige har forlengst blitt klassikere, og i de nyeste Batman-filmene Batman Begins og The Dark Knight er det Chicago som spiller rollen som Gotham.

Det skal godt gjøres å besøke Chicago mens det ikke foregår en eller annen festival. På musikkfronten går Blues Fest og Gospel Fest av stabelen i juni, rockerne har sin Lollapalooza i august, og i september har jazzelskerne sin Jazz Festival. Og i begynnelsen av juli arrangeres verdens største matfestival, Taste of Chicago, i ti dager til ende i Grant Park. I tillegg arrangeres utallige mindre og smalere festivaler.

Chicago-blues er en form for bluesmusikk som ble til i Chicago da man i tillegg til gitar og munnspill, slik man brukte i delta-blues, tok i bruk elektrisk gitar, trommer, piano, bassgitar og iblant saksofon. Sjangeren oppsto hovedsakelig som følge av «flukten fra sydstatene», da millioner av fattige afroamerikanske arbeidere fra sydstatene flyttet til industribyene lenger nord, særlig Chicago, i første halvdel av det 20. århundre og bragte med seg sin musikk.
Chicago-blues tar i bruk et bredere tonemateriale enn den tradisjonelle seks-toners blues-skalaen. Ved at man la til toner fra durskalaen fikk musikken et visst jazz-preg, uten å slutte å være blues. Dette er dog ikke så fremtredende som i Texas-blues. Chicago-bluesen er også kjent for sin tunge, rollende bass.

Populære shoppinggater og områder
State Street og Michigan Avenue er helt selvfølgelige besøksteder for de shoppinggale. Det samme gjelder områdene Wicker Park og Lincoln Park, ikke minst for de som er på jakt etter eksklusive butikker med de siste trendy produktene. Her finner du alt fra antikviteter, mat og smykker, til motebutikker med klær og sko.

Michigan Avenue kalles gjerne for «the Magnificent Mile» på folkemunne, ikke minst pga sine mer enn 450 butikker som tilbyr alt hva hjertet begjærer. Vi kan også anbefale Oak Street rett ved Michigan Avenue. Går du til River North Gallery District så finner du dessuten mer enn 60 gallerier for den som er på jakt etter kunst og antikviteter.

Beste tid å reise
Chicago kan besøkes året rundt, men vinteren kan bli veldig kald med mye snø. Sommeren kan være varm og solrik, men også med en høy luftfuktighet. Det mest optimale reisetidspunktet er i september hvor det er solrikt og middeltemperaturer.

Overnatting
Du har mange valg i byen, og prisene er rimeligere enn i for eksempel New York. Finn ut hvor mye penger du vil bruke på overnattingen, og sjekk deretter hoteller. Det finnes også herberger hvor du kan få overnatting for rundt 150 kroner hvis du deler med flere, og rundt 300 kroner for å bo alene. 

Sjekk priser på overnatting i Chicago hos Hotels.com

Fly til Chicago
Du har flere alternativer hvis du skal fly fra Norge til Chicago. Ingen direkteruter finnes, men SAS via København er i skrivende stund det raskeste og rimeligste. Priser i lavsesong fra 3700 kroner, turen tar totalt snaue 11 timer. Både British Airways, Lufthansa, KLM og Air France flyr også via sine respektive hjemland, men prisene hos samtlige starter på minst 5100 kroner.

Søk etter flybilletter til Chicago her

The post Chicago – USAs tredje største by appeared first on USAguiden.no.