The post Norsk Høstfest – En feiring av Norsk kultur i USA appeared first on USAguiden.no.

Denne fjellkjeden som strekker seg mellom North Carolina og Tennessee er en sagnomsust fjellkjede, og ikke minst er den hjem til en stor kjent Countrystjerne, Dolly Parton. Den nå 73 år gamle countrystjerna er kanskje en av bransjens mest unike artister, og i Dollywood, hennes egen park i hjemtraktene, har hun spyttet inn mange titalls av de millionene hun har opptjent gjennom sin musikkarrière. Om du skal reise til sørstatene, så er Dollywood et must for deg som er country fan.

Har du lyst til å bli med likesinnede, altså Countryfans, til blant annet Dollywood? Sjekk ut Country4you’s  årlige Countrytur til USA der blant annet Smoky Mountains er på programmet.

Dollywood byr på fantastiske opplevelser i Dolly Parton og countrymusikken sine fotspor, men kanskje enda mer nevneverdig byr stedet på en atmosfære som passer alle reisende.

Se bilder fra Dollywood. Klikk på bilde for å forstørre:

Slapp av med hele familien i parken

Nøkkelordet for Dollywood er avslapning og underholdning for hele familien. Selv om hotellene, med både spa og badebasseng, er helt fantastiske i dette området, så kan det anbefales å leie seg en hytte like utenfor Pigeon Forge. Om du bare tar en kjøretur på et par minutter opp i fjellene, så kan du nyte en fantastisk utsikt. Sørg for å leie en hytte med badestamp, så kan du nyte kveldene under stjernen med et deilig bad etter en lang dag med aktiviteter. Vi har flere ganger opplevd å få besøk av det rike dyrelivet i Smoky Mountains i hyttene vi har leid. Både bjørn og vaskebjørn har vært på besøk.

Blant aktivitetene du kan fylle dagene med er det nok ingen tvil om at Dollywood sin fornøyelsespark og det aktive badelandet er gode alternativ for familieferien. I fornøyelsesparken finnes det et bredt spenn av berg og dalbaner, mange med passende temaer. Dessuten er badelandet en perfekt avkobling fra dagene, og spesielt om du reiser på sommeren kan de varme dagene i Tennessee nytes her. Dolly Parton sin turnè-buss kan du titte innom i parken, og det er også et stort Dolly Parton Museum her.

Dessuten, det beste av alt er at du vil ha utsikt til flott natur og fjell uansett hvor du befinner deg i Dollywood.

Dolly Partons Stampede Show

Når solen senker seg bak de vakre fjellene i Pigeon Forge, så er dagen langt fra omme. Dolly Partons Stampede Show er et ekstremt populært show med hester og andre dyr. Her spiser du god typisk sørstatsmat før showet settes i gang. Showet er en blanding av teater og hestetriks, med hester som hopper gjennom ringer av ild blant annet. Dette gjør showet til en minneverdig opplevelse for hele familien.

Selveste Dolly Parton er kjent for å spontant dukke opp på showet, og selv om det ikke er noen garanti, så er det fristende å krysse fingrene for at hun dukker opp når du reiser hit.

Det er nettopp denne magien og forhåpningene som står sentralt i Dollywood. Parken ble bygd allerede i 1986 – den gang basert på en drøm Dolly Parton hadde om å både gi tilbake til lokalsamfunnet, men også å følge hennes egne drømmer for den vakre naturen hun hadde vokst opp i. Skiltet ved inngangen til Dollywood sier i grunn alt om hennes drøm og hva denne parken står for. Her står det i glitrende bokstaver: Love Every Moment.

Om enn ikke hvert eneste øyeblikk, så er en ikke langt unna å nyte hver eneste aktivitet som en begir seg ut på her.

Prøv sørstatenes mat og kos deg med live musikk

Når du besøker sørstatene kan du simpelthen ikke unngå å smake på deres unike mat. Få nordmenn har smakt den formen for barbecue som serveres her, og selv amerikanere i andre delstater snakker livlig om disse rettene. Pigeon Forge pryder seg på god mat, og enten du prøver en av de mange restaurantene innad i Dollywood, eller et lokalt sted i byen, så vil du nok kose deg med maten her.

Et ganske så unikt tema ved Dollywood er hvor mye live musikk du støter på. I vanlige fornøyelsesparker hører du kanskje musikk over en høyttaler innimellom, men i Dollywood er det live musikk nesten rundt hvert hjørne. Parken er tross alt bygd opp av en legendarisk countrystjerne, så hva passer vel da bedre enn musikalske innslag rundt hvert hjørne?

Utforsk Smoky Mountains

Det er store mengder aktiviteter å gjøre i Dollywood. Du bruker fint en hel dag i parken, men Pigeon Forge har også andre gode alternativer, slik som for eksempel et Titanic museum. Har du en leiebil kan du også vurdere å besøke Gatlinburg, en liten turistbygd som ligger omtrent 20 minutter unna. Her finner du akvarium med all verdens dyr, god mat, og ikke minst et sosialt miljø som selv den mest urbane typen bare må like. Du kan også benytte deg av Trolly-bussene som går mellom de forskjellige stedene i Pigeon Forge og Gatlinburg.

Skal du virkelig dra den helt ut kan du også planlegge en dagstur til Asheville i North Carolina, hjem til USA sin største private bolig, nemlig Biltmore Estate. Her bodde USAs rikeste mann, George Washington Vanderbilt.

I denne boligen, som i grunn minner mer om et slott, så kan du drømme deg bort i hele 250 forskjellige rom. Dessuten er kjøreturen fra Pigeon Forge til Asheville, som teller litt over 2 timer, dessuten en fantastisk tur gjennom Smoky Mountains. Det finnes også mange andre skjulte juveler i denne fjellkjeden, men for folk flest vil faktisk bare det å se fjellene i seg selv nærmest være nok.

Og det å se fjellene kan du gjøre på en meget avslappet måte i Dollywood. Amerikanere fra hele landet strømmer til denne avslappende og ikke minst underholdende parken. Med både fornøyelsespark, badeland, og ikke minst et engasjerende show, så byr Dollywood på en helt unik opplevelse. Dette forsterkes av både den tradisjonelle, lokale maten, og ikke minst av live musikken som du kan oppleve over hele Dollywood.

En tur til Dollywood kan passe for både single, par, vennegrupper, og kanskje spesielt for barnefamilier. Her er det nok av aktiviteter å sette fingrene i, men selv om dette er et klassisk turiststed, så tilbyr de flotte fjellene en naturlig bakgrunn som du kan nyte. Book dine billetter, lei en hytte i fjellheimen, og ikke minst nyt Dollywood i dag!

The post På Besøk i Dolly Partons Dollywood appeared first on USAguiden.no.

Det populære og tradisjonelle showet går over 10 dager siste hele uken i juli hvert år.

Et hav av opplevelser

Under den hektiske uken i det som blir kalt “Daddy of ‘Em All” er det også store konserter med kjente artister og band. I år var det blant andre Lady Antebellum, Rascal Flatts, Josh Turner, Miranda Lambert, Keith Urban og Tim McGraw med flere som sto for den musikalske underholdningen.

I 2018 var det blant andre Nickelback, Toby Keith, Florida Georgia Line, Eric Church og Dierks Bentley som spilte.

Det er selvsagt et stort tivoli der med spennende og morsomme karuseller for store og små, spill og mangfoldige mat-boder. Wild West-show med Western ridning er det selvsagt også.

Når vi kommer til mat-fronten så er spørsmålet, liker du pannekaker til frokost? Gjør du det? Da er du heldig. For på dette arrangementet serveres det gratis pannekaker til frokost, mandag, onsdag og fredag. Det er Kiwanis som sponser dette og hele 40.000 besøkende benytter seg av tilbudet hvert år. I løpet av en uke blir over 100.000 pannekaker spist opp, sammen med over ett tonn skinke.

Det blir også arrangert stor parade i byen under Rodeo-uken som er verdt å få med seg.

Flyshow

På onsdag i rodeo-uken holdes det årlige flyshowet med United States Air Force Thunderbirds.  «The Thunderbirds» har siden 1953, da de for første gang debuterte offentlig, hatt regelmessig show under rodeo-uken. Absolutt en opplevelse å få med seg om man er interessert i fly!

Besøkende fra hele verden

Cheyenne Frontier Days besøkes årlig av folk fra hele USA, men også internasjonale gjester har fått opp øynene for denne innholdsrike uken i juli. Besøkende legger seg gjerne inn på hotell eller motell, og mange kommer med bobiler. Temperaturen på denne tiden av året ligger stort sett på rundt 81 grader F (27 grader C).

En deilig og herlig sommeropplevelse som bare må oppleves om man er glad i hest, Cowboyer, Rodeo og Countrymusikk!

Cheyenne Frontier Days 2019 var mellom 19-28 juli.  Dato for 2020 og 2021 er:

2020: 17-26. Juli
2021: 16-25. Juli

For mer informasjon gå tilwww.cfdrodeo.com

Finn overnatting i Cheyenne, Wyoming under rodeo-uken: Finn overnatting her
Finn rimelig leiebil gjennom vårt samarbeid med Auto Europe: Søk leiebil her

The post Verdens største rodeoshow appeared first on USAguiden.no.

Opprinnelig kom Laemmle til Los Angeles for å drive tøyforretning, men ble så betatt av alle de små kinoene som fantes i byen at han bestemte seg for å starte sin egen. På den tiden hadde Thomas Edison patent på motoren som ble brukt til fremdrift inne i både kamera og fremviser, samt produksjon, fremvisning og distribusjon. Dermed måtte alle kinoeierne betale prosenter til Edison for alle filmer de viste som var produsert etter hans retningslinjer, noe de fant svært urimelig, så de begynte like gjerne å produsere det hele selv.

Ikke lenge etter starten ble navnet skiftet til Independent Moving Picture Company, og noen år senere til Universal Film Manufacturing Co. Suksessen var formidabel, og skuespillerne sto bokstavelig talt i kø for å jobbe for Laemmle, ikke minst fordi han krediterte alle skuespillerne i rulleteksten, noe Edison alltid hadde stilt seg motvillig til.

I 1928 overlot senior imidlertid styringen av selskapet til junior, som satset svært så friskt. Han kjøpte og bygde kinoer, og tilrettela studiet til lydproduksjon. Hvilket viste seg å være en genistrek, for allerede i 1929 kom filmen «Show Boat» som den aller første musikalen utgitt i både farger og med lyd. Året etter vant filmen All Quiet on the Western Front premie for beste film i 1930, og studioet var sikret for fremtiden.

Allerede på denne tiden var det mulig å komme inn og besøke filmstudioet, en tradisjon som vi alle vet fortsatt lever i beste velgående. Faktisk så godt at det har blitt en helt egen liten industri, og store deler av inntektene kommer fra disse rundvisningene. Riktignok har det vært turbulente tider og avbrudd, men besøker man Universal Studios i Hollywood i dag, får man et fantastisk innblikk i hvordan de populære filmene lages, i kombinasjon med forlystelser tilknyttet filmenes tema.

Blant de filmene som tidligere har vært presentert som attraksjoner i Universal Studios finner man Terminator 2 og Back to the Future, men begge disse er nå pensjonert til fordel for nye attraksjoner som The Simpsons Ride og Despicable Me, eller Grusomme Meg som den heter på norsk. Videre finner man selvfølgelig Jurassic Park, The Mummy og Transformer i 3D.

Nytt i 2016 er åpningen av enorme The Wizarding World of Harry Potter. I løpet av sommeren kommer det også en The Walking Dead attraksjon.

Selvfølgelig bør et besøk i Universal Studios også inneholde en tur gjennom de forskjellige filmkulissene, hvor man kan følge opptakene til alt fra store filmproduksjoner til serier og reklamefilmer, samt få et grundig innblikk i hvordan det hele regisseres. Er man heldig, kan det også hende man får øye på en og annen filmstjerne også, og kjøper man et VIP pass, får man både lunsj samt muligheten for å kunne spasere mellom kulissene til mange av de kjente seriene vi kjenner fra tv-ruta.

Man skal imidlertid være klar over at under VIP-turen avsløres også veldig mange av de triksene filmstudioet bruker for å snyte tilskueren til å se hva de ønsker de skal se, så vil man ikke ødelegge illusjonene bør man kanskje heller holde seg til en av de ordinære turene. Disse rundvisingene er heller ikke egnet for de aller yngste barna, men fra åtte år og oppover kan det være en fin opplevelse.

The post Universal Studios Hollywood appeared first on USAguiden.no.

Selvfølgelig finnes det rednecks i virkeligheten, det er ikke det, men de er nokså langt fra den typen man normalt ser i amerikanske filmer. Selve begrepet rednecks har sitt opphav i en negativ betegnelse på en hvit, fattig og uskolert bonde fra sydstatene. Redneck betyr noe så enkelt som rødnakke, og hentyder til at de stort sett er solbrente i nakken fordi de arbeider krumbøyd ute i markene.

Selv om ordet redneck som oftest brukes i negativ forstand, er det ikke til å stikke under en stol at mange rednecks faktisk er stolte av sitt opphav, og de aller fleste av dem er både ærlige og hardtarbeidende bønder som kjemper for å få hverdagen til å henge sammen.

Konekasting og gjørmestuping

Dette har ført til mange morsomme episoder, spesielt når det kommer til evnen til å finne på ting for egen underholdnings skyld, og i disse internett-tider med youtube og andre sosiale medier dukker det fra tid til annen opp hendelser som kan få selv den minst humørløse person til å trekke på smilebåndet. Hovedingrediensene i en rednecks underholdning består gjerne i at man bruker noe som er gratis (de er jo tradisjonelt et fattig folkeslag) og det er enkelt (rednecks er enkle mennesker som liker livet enkelt) og det ender som regel alltid nesten galt. Men bare nesten, for en ekte redneck har et sterkt overlevelsesinstinkt, og en medfødt evne til å klare seg nesten gjennom hva som helst.

Rednecks er ofte svært konkurransesøkende, noe som ofte gjenspeiler seg i aktivitetene deres. De kan finne på å konkurrere i alt mulig, og jo enklere og rarere jo bedre. Blant konkurransene som arrangeres finner man bæring av gris innsmurt i olje (jo, det er helt sant), grilling (selvfølgelig), konekasting(!), gjørmestuping og gjørmerace, samt forskjellige typer spisekonkurranser. Pai, hot-dogs og hamburgere er blant favorittene, men også løk, poteter(?), jalapenos og hjemmelaget sennep spises over en lav sko, til stor fornøyelse for både deltakere og tilskuere.

Redneck’s Tailgateparty

Mange av rednecksenes ideer er også blitt adoptert av amerikanerne generelt, og blant annet de berømte tailgatepartyene har slått stort an en rekke andre steder enn bare i de ytterligående sydstatene. Et «tailgateparty» er som navnet tilsier en fest som foregår i bakluka på bilen. Kort forklart, en mengde rednecks møtes på et egnet sted, rygger bilene inntil hverandre, åpner bakluka og løfter ut grill, grillmat og drikke (fortrinnsvis øl) og rett og slett hygger seg sammen.
Dette har slått stort an over hele USA, og man ser fenomenet ofte i forbindelse med forskjellige sportarrangementer, hvor folk møtes til god mat og drikke enten før eller etter en kamp, eller under for den saks skyld hvis man ikke har vært heldig nok (eller har hatt råd til?) å skaffe billetter. Tailgateparty er både sosialt og billig, og det er omtalt i en rekke filmer og serier, og de mest ihuga redneckene reiser rundt fra stadion til stadion for å møte likesinnede og hygge seg i hverandres selskap.

I Norge er vel det nærmeste man kan komme en redneck det som populært kalles for en råner, men når det kommer til stil, oppfinnsomhet og evnen til å gjøre det beste ut av enhver situasjon har rånerne fortsatt mye å lære, selv om de prøver aldri så mye.

The post Deep South redneck’s appeared first on USAguiden.no.

Opprinnelig ble veien anlagt allerede i 1926, men besto hovedsaklig av veier i det allerede eksisterende veinettet som ble «satt sammen» til en komplett hovedvei på tvers av USA. Veien ble skiltet i sin helhet i 1927 og gikk da 3939 kilometer fra Chicago i Illinois til Los Angeles i California. Selve planleggingen begynte allerede i 1920-årene da biltrafikken i USA for alvor begynte å ta form, og behovet for et godt utbygd veinett meldte seg. Etterhvert fikk også gods-transportørene øynene opp for denne fine veistrekningen, og da det ble etablert flere og flere byer utenfor jernbanens rekkevidde, ble det naturlig å flytte mye av godstransporten over på lastebiler og det ble etablert faste ruter mellom øst og vest. Denne stadig økende godstransporten gjorde at det ble et tilsvarende stadig økende behov for drivstoff underveis, og flere små-samfunn ble etablert rundt de mange små bensinstasjonene og rasteplassene underveis. Det var god økonomi i å tilby de langveisfarende både proviant og drivstoff og langs hele Route 66 blomstret alle slags bedrifter som hadde med transport å gjøre. Moteller, bensinstasjoner, verksteder og små restauranter hadde gode vilkår, og mange av de små byene langs Route 66 greide seg bedre gjennom depresjonen enn man gjorde i de store byene. I begynnelsen besto Route 66 av et salig sammensurium av små og store grusveier kun avbrutt av enkelte strekninger med asfalt gjennom byene, men i 1938 var veien oppgradert i hele sin lengde og var dermed den første hovedveien i USA som var belagt med asfalt fra øst til vest.

Bloody 66

Dessverre gjorde de gode kjøreforholdene også at mange kanskje tro litt vel hardt på gasspedalen, og etterhvert som bilene også ble bedre, økte hastigheten på veinettet. Noe som førte til at veien flere steder fikk tilnavnet «Bloody 66» på grunn av de mange dødsulykke som skjedde der. Spesielt beryktet var også en strekning gjennom Black Mountains i Arizona, hvor veien besto av så mange skarpe og bratte hårnålsvinger at mange simpelthen ikke turte å kjøre der men måtte leie inn en lokal sjåfør som kunne overta rattet til de kom ned igjen på den andre siden. Under krigen var Route 66 hyppig brukt til både troppeforflytninger og transport av materielltransport, da de fleste av US Airforces fly var opptatt på fronten. I denne perioden ble veien også betraktelig utbedret flere steder, og i etterkrigsårene da bilen begynte å bli allemannseie, tiltok ferieturismen. Amerikanere som tidligere ferierte i nærmiljøet eller utlandet valgte nå å holde seg innenlands, og da ingenting er mer amerikansk enn å «go west» ble trenden med å kjøre Route 66 som rekreasjon født. Langs hele veien fantes det allerede svært gode fasiliteter og alt man stort sett trengte å ta med seg var klær og penger. Langs hele ruten fantes det severdigheter man kunne stanse ved, og hverken overnattingsmuligheter eller restauranter var mangelvare. Skulle bilen gå i stykker underveis var heller ikke det noe problem, og lokalbefolkningen i de små byene langs Route 66 begynte etterhvert å venne seg til turismen og visste godt at god service var viktig, ikke minst siden den økte trafikken også ga økt konkurranse da stadig flere såkalte «diners» dukket opp overalt. I begynnelsen måtte man regne nesten en uke på etappen men i dag klarer de fleste det på rundt 30 aktive timers kjøring. Flere steder er veien bygget om og endret til flerfelts motorveien og ettersom mange byer har vokst seg større er også flere større omlegginger foretatt.

Rundt 20% av Route 66 er borte for godt

Mange av disse omleggingene har gjort at man også har gått bort fra betegnelsen Route 66 og disse veiene opptrer under andre navn og numre, og flere steder kan det være litt vanskelig å orientere seg om hvorvidt man faktisk er på Route 66 eller ikke. Det er fortsatt mulig å kjøre store deler av den originale Route 66 og flere interesseorganisasjoner har lagt mye arbeid i å restaurere både selve veien, og flere av stoppestedene underveis, men det krever helt egne kart og en del lokalkunnskap for å få det til. Rundt 20% av ruten er borte for godt og kan ikke kjøres, og heller ikke alle steder er den like behagelig. For eksempel enkelte ørkenstrekninger frarådes, ikke minst fordi de er svært øde og vanskelig tilgjengelige dersom uhellet skulle være ute. I dag er Route 66 et nasjonalt monument over en storhetstid som en gang var, og stadig flere, både amerikanere og utlendinger, kommer ene og alene for å kjøre på dette historiske veinettet. En mulighet er å leie en bil å kjøre i eller man kan simpelthen kjøpe en, for så å selge den igjen i «andre enden». Enkelte bilutleiefirmaer averterer iblant etter noen som kan bringe en leiebil fra A til B, og får man tak i en slik pleier det normalt ikke å koste noe. I heldigste fall ikke en gang drivstoff. Ulempen er gjerne at disse firmaene gjerne vil ha bilen sin så fort som mulig, så det er ikke anledning til de helt store sightseeingene underveis. Har man først begitt seg i vei på Route 66 og holder seg til de anbefalte rutene, er alle muligheter åpne for mange store opplevelser underveis. Man kan svinge av mot Grand Canyon eller Las Vegas, og man kan ta en avstikker innom den berømte demningen Hoover Dam. Investerer man så også i en god guidebok, finnes det drøssevis av små og store severdigheter underveis, og man kan besøke mange av de populære dinersene man både har lest om og sett på film.

Vel fremme i Los Angeles kan man så fortsette ned til Santa Monica og stanse ved veis ende, der hvor Olympic Boulevard krysser Interstate 10 (I-10). Dette er det magiske punktet hvor Route 66 endte (eller begynte, alt ettersom hvordan man ser det), og ikke nede ved Stillehavet slik mange tror.

The post Route 66 – The Mother Road appeared first on USAguiden.no.

Han ble født i et lite toroms trehus på Old Saltillo Road i East Tupelo, bygget av hans far, Vernon Presley. Egentlig skulle Elvis hatt en tvillingbror, Jesse Garon Presley, men denne tvillingbroren døde under fødselen. Elvis’ foreldre, Vernon og Gladys fikk ingen flere barn, noe som medførte at Elvis vokste opp som enebarn. Huset Elvis ble født i, er i dag omgjort til museum, og vegen det ligger i, heter nå Elvis Presley Drive.

Elvis vokste opp under kummerlige forhold, og i mange år bodde familien i noen av Memphis’ fattigste nabolag, hvor det var naturlig å ha et nært forhold til den lokale kirken. Og det var sannsynligvis her Elvis fikk sine første musikalske erfaringer, under ett av de mange besøkene han var på, sammen med sin mor.

Elvis var flittig på skolen, og fikk nesten umiddelbart arbeide hos et lokalt elektrikerfirma, The Crown Electric Company, etterpå, hvor han arbeidet som lastebilsjåfør og altmuligmann.

Den 18. juli 1953 oppsøkte Elvis Sam Phillips’ studio Sun Records i Memphis for etter sigende å spille inn en plate han ville gi til sin mor i fødselsdagsgave, noe som er litt underlig, da moren hadde fødselsdag den 25. april. Altså noen måneder tidligere.

Året etter, i 1954, var Elvis igjen tilbake i studioet for å spille inn en ny plate, men da han ikke var helt fornøyd med lyden på opptaket, begynte han under en pause å tulle litt rundt med sangen «That’s All Right» i steden for, noe de faste studiomusikerne Scotty Moore og Bill Black la merke til og begynte å spille med. Sangen ble rocket opp litt, innspilt, og allerede dagen etter ble den spilt på den lokale radiostasjonen. Resten er historie, for platen ble en suksess, og heretter gikk det bare oppover med Elvis’ karrière.

Kort etter gjennombruddet ble «Oberst» Tom Parker engasjert som manager, og året etter solgte Sun Records kontrakten med Elvis videre til RCA, hvor Elvis utga «Heartbreak Hotel». Året etter dette igjen, i 1956, slo Elvis gjennom nasjonalt, og han var nå en etablert suksessfull musiker.

Ettersom pengene begynte å rulle inn, og for å unnslippe den verste fansens oppmerksomhet, valgte Elvis i 1957 å kjøpe et nytt og bedre hjem for seg og sine foreldre, og valget falt på en større bolig noen mil syd for sentrum av Memphis, Graceland.

Graceland ble opprinnelig oppført av Stephen Toof, men senere overdratt til hans barnebarn, som begynte en større ombygging av huset i 1939, for å få det til å passe hennes musikalske interesser, med tanke på akustikk og muligheten for å holde mindre konserter der. Hvilket passet Elvis perfekt, og han trengte ikke lang betenkningstid da han ble tilbudt eiendommen. Navnet Graceland lot han være, da det var hentet fra Toofs barnebarns tante, som het Grace.

Elvis var på denne tiden travelt opptatt med filminnspillinger, og selv om huset ble kjøpt i mai måned, rakk han ikke selv å overnatte der før i slutten av juni. Han hadde heller ikke bodd lenge i huset før han allerede begynte med de første tilpasningene, blant annet fikk han bygget et tilbygg, som senere ble kjent som «jungelrommet», og en fløy på sørsiden. Og selvfølgelig fikk han anlagt et svømmebasseng, og en liten park, «Meditation Garden», hvor både foreldrene, besteforeldrene, og til sist også ham selv, ble begravet.

Elvis’ liv er et eventyr av en annen verden, og besto stort sett av travle studiodager, konserter, opptredener og filminnspillinger. Han var en engasjert mann som gjerne stilte opp, kun avbrutt av et toårig opphold i Tyskland, hvor han avtjente militærtjeneste.

Det var også i Tyskland han første gangen møtte kvinnen som senere skulle bli hans hustru, Priscilla, en offiserdatter. De ble gift 1. mai 1967, og fikk datteren Lisa Marie 1. februar året etter.

Dessverre varte ikke ekteskapet særlig lenge, og allerede i 1972 ble de separert, og endelig skilt i 1973. Og knapt fire år senere, den 16. august 1977, ble Elvis funnet liggende livløs på sitt baderom i Graceland klokken 2:33, og til tross for gjentatte opplivingsforsøk, ble han offisielt erklært død klokken 15:30.

Elvis rakk i sin relativt korte, men hektiske karrière, å spille inn minst 77 plater og 33 spillefilmer, og har siden gjennombruddet solgt over en milliard plater på verdensbasis.

Etter Elvis’ død sto familien igjen med Graceland, og etterhvert kom det i datterens eie som i 1982 bestemte seg for å åpne deler av farens bolig for publikum, og gjorde Graceland om til en hyllest til ham.

Man kan i dag besøke Graceland, og det arrangeres daglige guidede turer rundt i bygningen. Det er også mulig å se noen av Elvis’ biler, scenekostymer og andre effekter med tilknytning til «The King», og ikke minst gravstedet. Det hele foregår med en stille verdighet, da hele huset og eiendommen i sin prakt utstråler verdighet, til ære over en av musikkens største stjerner.

The post Graceland appeared first on USAguiden.no.

Båten fikk i 1927 navnet Delta Queen, og den gikk i trafikk helt frem til 2008. Året etter gikk Delta Queen til kai i Chattanooga hvor hun siden har fungert som et flytende hotell.

Lugaren var liten, men hadde to senger og eget bad. Etter innsjekk gikk turen opp til båtens bar hvor en hyggelig betjening serverte oss øl og gode fortellinger om båtens historie. Her kom det frem at vår nabolugar fremdeles var bebodd av den nå avdøde Mary Green. Mary var kaptein på skipet på 40-tallet, og har tydeligvis ennå ikke gitt slipp på båtlivet da hun nå spøker for ansatte og gjester. Ikke fritt for at vi nå ble spente på om Mary ville komme og spøke for oss.

Vi tok oss god tid til å bli kjent på båten, og det var virkelig en flott atmosfære på den gamle damen. Det ble også tid til en bli-kjent-tur rundt om i Chattanooga før vi på kvelden kom tilbake til skipet og lugaren.

Etter en god natts søvn kunne vi konstatere at vi ikke hadde hatt besøk av Mary, men jo, noen lyder fra nabolugaren hadde vi hørt.

Ved utsjekk kunne de fortelle oss at «No Sir, ingen har bodd i den lugaren i natt. Kanskje var det Kaptein Mary dere hørte»

[sws_blue_box box_size=»600″]**Tips & Fakta**

Chattanooga ligger et par timers kjøring sør-øst for Nashville og bare få minutter fra grensen til Georgia.

Delta Queen Hotel ligger på 100 River Street, Chattanooga, TN 37405 og vi betalte ca 800 kroner for 2 voksne i en lugar med 2 enkeltsenger.

[/sws_blue_box]

The post Chattanooga – En natt med spøkelset Mary appeared first on USAguiden.no.

I dag lever de fleste indianerne som de fleste andre moderne amerikanerne, men det er fortsatt muligheter for å få oppleve deres tidligere kultur og levemåte på nært hold, blant annet hos Hualapai-indianerne i Peach Spring i Arizona. Deres territorium strekker seg over én million dekar vest for Grand Canyon, og siden de åpnet reservatet for turister i 1988 har millioner av besøkende vært innom. Ikke minst på grunn av den spektakulære severdigheten “Grand Canyon Skywalk”, en gangbru laget i glass, som strekker seg noen og tyve meter ut over dalbunnen over 1400 meter nedenfor. En svimlende atraksjon som anbefales på det varmeste. Dog er det et par ting det er greit å være oppmerksom på; man får for eksempel ikke ta personlige eiendeler med ut på selve broen, så fotografering med eget kamera er utelukket. Man kan bli fotografert av indianernes egen fotograf på stedet, men dette koster ekstra, så husk kontanter. Barn har heller ikke adgang, med mindre de kan gå selv.

Av andre ting å gjøre i området så finnes det selvfølgelig muligheter for å handle souvernirer, man kan overnatte i Hualapai Lodge i Peach Spring i en av hyttene der, besøke Hualapai Ranch hvor det er westernshow, man kan få indianerlegender fortalt rundt leirbålet eller man kan lære å kaste en tomahawk for å nevne noen. Er man litt ekstra tøff, kan man bli med på en raftingtur ned Hualapai-river i bunnen av Grand Canyon, en opplevelse av de sjeldne, og en annerledes og spennende måte å se Grand Canyon på.

The post Indianere appeared first on USAguiden.no.