The post Reisetips for Memphis appeared first on USAguiden.no.

Som en kuriositet kan det nevnes at både Thomas Jefferson og John Adams, begge senere amerikanske presidenter, døde den 4. juli 1826, nøyaktig 50 år etter de begge var med og underskrev erklæringen.

Siden den gangen er 4. juli blitt behørig feiret med stor festivitas, og i våre dager skjer dette med korpsmusikk, marsjering, fyrverkeri, gigantiske grillfester og mengder av forskjellige arrangementer. En tradisjon som etterhvert har spredt seg ut over hele verden, og USA’s nasjonaldag er etterhvert blitt en internasjonal festdag, også i Norge, hvor denne dagen markeres spesielt blant amcar-folket og andre USA-entusiaster.

Akkurat hvor tidlig man etablerte tradisjonen med denne storstilte feiringen vites ikke med sikkerhet, men allerede året etter undertegnelsen, ble det i Bristol, på Rhode Island, avfyrt 13 skudd i salutt om morgen og om kvelden for å markere dagen, og det ble allerede da holdt en offisiell middagssammenkomst for de daværende kongressmedlemmene, med innslag av musikk og parader.

Året etter, i 1778 ble feiringen utvidet, og alle soldater i den amerikanske hær fikk utdelt en dobbelt rasjon med rom, og salutten ble overført fra geværskudd til kanonskudd. Daværende John Adams og Benjamin Franklin var dette året på besøk i Paris, og holdt en større middag for amerikanske statsborgere der.

I 1779 falt den 4. juli på en søndag, og for ikke å forstyrre kirkefreden, ble feiringen lagt til mandag den 5. i steden for, og to år senere, i 1781, ble det i Massachusetts lovbestemt at Independence Day skulle feires hvert år, den 4. juli. Riktignok brukte man nok ikke selve betegnelsen «Independence Day» før i 1791, men helt sikre kilder på dette finnes ikke.

Er man i USA på selve nasjonaldagen, kan man ikke unngå å legge merke til det, med mindre man befinner seg i ensomhet ute på prærien en sted. Allerede kvelden før, den 3. juli, starter feiringen for mange ved at de pynter husene sine med flagg, ballonger og girlandere, og flere steder kommer hele samfunn sammen for å brenne bål og hygge seg.

På selve dagen, den 4. juli, er de fleste butikker og skoler stengt, og det arrangeres store parader i gatene, hvor både musikkorps og forskjellige andre grupperinger deltar. Ikke helt ulikt 17. mai feiringen i Norge, og patriotismen er minst like stor. Det synges nasjonalsanger og grilles, og alle omgås alle.

Skulle den 4. juli falle på en ordinær ukedag, markeres det ofte offisielt på selve dagen, og mange bruker gjerne dagen til piknik eller familiesammenkomster, men selve feiringen flyttes til en av de nærmeste helgene for at flest mulig skal få muligheten til å delta.

Tradisjonen tro avsluttes feiringen med et gedigent fyrverkeri, og byene konkurrerer seg i mellom, om å ha det største og flotteste fra år til år, og enorme ressurser brukes på dette. Eksempelvis ble det i 2009 i New York fyrt av ikke mindre enn 22 tonn med fyrverkeri i anledning feiringen av 4. juli, noe som sies å være en foreløpig rekord.

Andre gode steder å være for å se overveldende fyrverkeri på Independence Day er i Chicago ved Lake Michigan, i San Diego ved Mission Bay, i San Francisco ved San Francisco Bay, i St. Louis ved Mississippi og i Boston ved Charles River, for å nevne noen.

Ønsker man å delta i feiringen 4. juli i USA, kan det lønne seg å være tidlig ute. Første uken i juli er reisebyråenes travleste, og de mest populære stedene fylles hurtig opp, slik at det til tider kan være vanskelig å finne et sted å overnatte, med mindre man kjenner noen man kan bo hos.

The post USA’s nasjonaldag – 4. juli appeared first on USAguiden.no.

Det var mange som kritiserte konstruksjonen av Skywalk og hevdet at den ødela områdets naturlige estetikk, men Skywalk har trukket tusenvis av besøkende til området siden åpningen i 2007.

Skywalk er en lang kjøretur fra både South Rim og North Rim, noe som foruroliger mange som ønsker å bo i nærheten av Grand Canyon Village. Vær derfor oppmerksom på at dette gjerne er en dagsutflukt om man for eksempel har base i Las Vegas. Det er heller ingen billig fornøyelse når man først har kommet seg dit og er klar til å gå på et gjennomsiktig gulv der man ser 1400 meter rett ned i bunnen av Grand Canyon.

For å få tilgang til området til Hualapai Indian Reserve må besøkende kjøpe en pakke. Det laveste prisalternativet som inkluderer Skywalk er $71,57 (kr. 592,- pr. 07.12.2017) for voksne og $62,09 (kr. 515,- pr. 07.12.2017) for barn.
Det er også andre pakker man kan velge som inkluderer blant annet mat, VIP-pakker etc.
Dersom du IKKE ønsker å gå på Grand Canyon Skywalk, kan du kjøpe en pakke som inkluderer alt annet. Denne pakken koster $49,92 (Kr. 413,- pr. 07.12.2017).

Man parkerer bilen på et stort område ved flyplassen der. Der er det også mulighet for å få seg en helikoptertur rundt området. Pris fra kroner 1200,- pr.person.

Alle som skal besøke Hualapai Indian Reserve må ta buss som går hvert 10’ende minutt fra hvert stoppested. Første stopp er en liten Westernby der man blant annet kan få seg en matbit, kaste lasso og ta en hestevogn-tur langs kanten av Grand Canyon.

Neste stopp er Eagle Point og Grand Canyon Skywalk. Her kan man gå langs kanten av stupet til Grand Canyon. Pass på barna her! Det er ikke gjerde ut over kanten..

Her er det også en restaurant med flott utsikt over både Grand Canyon Skywalk og selve Grand Canyon. De som ikke skal gå på Skywalk kan vente på utsiden, eller ta seg en matbit på restauranten (og kanskje få knipset noen bilder derfra av sine kjære som går på glass-gulvet).

Man får ikke lov til å ta med seg løse gjenstander som kamera eller mobiltelefon ut på Skywalk. Mange blir skuffet over dette, med god grunn, men det er fotografer der som kan ta bilder av dere (mot ekstra betaling selvsagt).

Neste stopp på turen er Guano Point. Her får man flott oversikt over Grand Canyon og Colorado River.

Når man er ferdig her, setter man seg på bussen igjen som tar deg tilbake til parkeringsplassen. Alt i alt brukte vi ca. 2,5 time på selve besøket i Hualapai Indian Reserve. Dette inkluderte en rask ustødig gange over Grand Canyon Skywalk…

Kjøretur fra Las Vegas er ca.2,5 time en vei. Da bør man også få med seg Hoover Dam en av veien.

Noen bilder fra vårt besøk hos Hualapai Indian Reserve 06.12.2017:

The post Grand Canyon Skywalk appeared first on USAguiden.no.

Parken er over fire kilometer lang og 825 meter bred, og inneholder en rekke spennende severdigheter og aktiviteter for de besøkende.

Opprinnelig var området parken ligger i bebodd av fattige afroamerikanere og immigranter fra Tyskland og Irland som hadde bygget seg små landsbyer de kunne gjemme seg bort i. Disse landsbyene, Seneca Village, Piggery District, Harsenville og Convent of The Sisters og Charity hadde til sammen flere tusen innbyggere som måtte flyttes for å frigjøre plass til parken.

I 1857 ble det omfattende arbeidet med å flytte de til andre steder påbegynt og husene deres revet.
Noen år senere begynte arbeidet med selve parkanlegget, og i 1873 ble parken offisielt erklært for åpnet. Da var over 10 millioner lass med jord skiftet ut siden den opprinnelige jorden ikke var frodig nok til de over fire millioner planter man hadde tenkt seg å plante der, noe som må ha vært litt av en oppgave med tanke på at nesten alt arbeidet ble utført med hakke og spade. Altså med rå håndkraft.

I begynnelsen ble parken hovedsakelig benyttet til rekreasjon og spaserturer med innlagt piknik, men ikke lenge etter endret dette mønsteret seg. Bilen ble oppfunnet og mer eller mindre alminnelig i bybildet. Folk trakk ikke lenger til parkene for å hygge seg. En periode sto parken og forfalt på grunn av manglende vedlikehold, trær døde og folk rundt brukte den som avfallsplass. Dette endret seg imidlertid i 1930-årene da Fiorello LaGuardia ble valgt til borgermester i New York. LaGuardia hadde lenge gått og irritert seg over den forfalne parken. Han nedsatte umiddelbart et utvalg øremerket rydding av parken, og innen 12 måneder hadde gått sto parken atter i all sin fineste prakt.
Døde trær ble skiftet ut med friske, broene ble reparert og omfattende gartnerarbeid ble utført.
Dessuten ble det tilrettelagt for flere sportsaktiviteter og veiene ble erklært bilfrie etter klokken 19 om kvelden. På den måten kunne man trygt jogge i fred, og man ble ikke sjenert av trafikk eller annen motorisert støy.

Det ble satt ut båter på sjøene og egne baner for baseball, tennis og andre ballspill ble etablert, og en rekke lekeplasser for de aller minste ble oppført. Bord og benker ble satt ut, og flere statuer satt opp.

I 1960-årene falt interessen imidlertid på nytt for parken, og selv om flere store kulturelle etablissementer hadde etablert seg i parken, begynte den igjen å forfalle. Lederen for komiteen som sto bak vedlikeholdet trakk seg og da ingen hadde samme autoritet til å gjennomføre ideer og prosjekter i Central Park ble den mer eller mindre overlatt til seg selv.

Etter hvert fikk Central Park rykte på seg for å være et direkte farlig sted å være, og flere drap og voldtekter underbygget disse ryktene. Nesten daglig ble det meldt om ran og overfall, og til sist var parken mer eller mindre som et fristed for kriminelle å regne. Inntil midten av 1970-tallet, da det igjen ble nedsatt en komite, denne gangen basert på frivillige som sammen med myndigheten ville «vinne» Central Park tilbake.
Tung oppfølging og tilstedeværelse av politi gjorde parken tilnærmet fri for kriminalitet på rekordtid, og folk begynte igjen å bruke parken slik den var tiltenkt. Som rekreasjonssted for innbyggerne i New York, og i særdeleshet på Manhattan.

Sakte men sikkert ble parken tilbakestilt sin storhetstid, og besøker man Central Park i dag finner man en perle av en oase midt inne blant storbyens betongbygg og høye hus. Parken har sin egen politistasjon som jobber utelukkende med sikkerheten i parken. Du skal selvsagt være påpasselig med dine verdisaker, og beste tid å besøke parken på er når det er lyst.

Parken brukes også hyppig til store konserter og teaterforestillinger, det finnes en zoologisk hage der og en rekke andre mindre forlystelser. Av severdigheter i parken finner man The Carousel, et fast innslag siden åpningen, The Bow Bridge, velkjent fra utallige filmer spilt inn i Central Park og Strawberry Fields, en del av parken tilegnet The Beatles og John Lennon i særdeleshet. Strawberry Fields er i dag et yndet samlingsted for fans som kommer til Central Park fra hele verden.

The post Central Park – En perle i New York appeared first on USAguiden.no.

Her er det ingen overfylte strender med turister (hysj, ikke si det til noen!) og atmosfæren er mer avslappet en andre mer populære steder langs kysten.

Det som skiller Lido Key fra mange andre flotte strender i Florida er beliggenheten og at det har St. Armand’s Circle i gangavstand med restauranter og shopping, i bilens land USA så er det en uvanlig kombinasjon. Fra stranden, Lido Beach, kan du ta deg en liten gåtur bort til denne store rundkjøringen, shoppe litt og nyte et godt måltid før du tar et bad i herlige Mexicogulfen.

For mange barnefamilier som ønsker seg både strandferie og opplevelseferie, er Sarasota et ypperlig område å vurdere med bare litt over 2 timer til eller fra Orlando.

Denne gangen har vi valgt å bo på Holiday Inn Lido Beach som ligger sentralt på stranden Lido Beach, men også sentralt i forhold til shopping og restauranter på St. Armands Key. Det er 50 meter å gå til stranden, og under 10 minutter å gå til St. Armand’s Circle.

Vi bestilte rom med utsikt til stranden. Alle rommene har en liten terrasse med to stoler og et lite bord. Her er det fint å sitte å se på livet på stranden, samt nyte den flotte solnedgangen på kvelden.

Skal du bo her, så bestill rom med frokost inkludert. Frokosten serveres i 7. etg med en fanatisk panoramautsikt over Lido Beach. Frokostbuffeten har et godt utvalg av både frukt, bagels, Philadelfia ost, pølser, eggerøre, bacon, frokostblanding, og frukt. Du kan også velge å bestille fra en egen frokostmeny med flere omeletter m.m. Et noe uvanlig stort utvalg til hotell i USA å være, og det smakte veldig bra. Serveres med frisk juice og kaffe.

Lido Beach er helt klart en av de flotteste strendene i området, stranden er noen kilometer lang. Sanden er hvit og flott. Det er quartz-sand, så den er herlig melete og blir ikke varm som vanlige sandstrender blir. Det er bare herlig å gå barbeint langs Lido Beach uten å brenne føttene i sanden selv om det er over 30 varmegrader i luft og sjø.

Det er offentlig parkering på sørenden av stranden. Der finner du også offentlige toaletter og Lido Beach restaurant. Restauranten er vel egentlig et gatekjøkken med sjø-inspirert mat og sitteplasser. Vi gikk for calamari-ringer og de var kjempe gode!

Sanden der er litt grovere og det er litt mer langgrunt der, så her finner du de fleste barnefamiliene. Det er også betydelig mer folksomt på stranden rett utenfor Lido beach restaurant en hva det er 300-400 meter lenger nordover på stranden (ved Holiday Inn).

Outlet og shopping
Du finner et Outlet ca. 19 km fra Lido Key. The Mall at University Town Center som det heter er bortkastet tid og vi satt ny «Outlet rekord» ved å være ferdig etter 20 minutter. Her er det få gode butikker og det meste går i hår, negler, krimskrams og dyr. Altså veldig lite interessant for shoppinginteresserte.

Vi kjørte videre til neste outlet som var Prime Outlets i Ellenton. Dette er absolutt verdt et besøk. Her er det over 130 butikker som blant annet Nike, Adidas, Converse, Michael Kors, Tommy Hilfiger og mange flere. Det ligger ca 45 km unna Lido Key.

Et annet center med gode shoppingmuligheter er Westfield Southgate Mall. Her finner du blant annet et stort Macy’s, Victoria’s Secret og flere andre butikker.

Sjekk priser på hotels.com: Holiday Inn Lido Beach

The post Lido Key, Florida appeared first on USAguiden.no.

Ca midt mellom Nashville og Chattanooga finner du over 50 km med underjordiske grotter. Grottene består av masse flotte steinformasjoner, stalagmitter og stalaktitter, fossefall og flere tusen flaggermus (!). Det arrangeres også konserter dypt inne i grotten. Bluegrasskonserter arrangeres titt og ofte i «rommet» som kalles the Vulcano Room.

Desverre besøkte jeg en dag uten at det ble arrangert konsert, men jeg fikk istedet smake på stedes spesielle fudge, som blir laget dypt inne i grotten. Og det sies at takket være luftfuktigheten vil fudge’n som lages her være ekstra god.

Det arrangeres turer hver hele time. Du må ha med guide på turen. Når du ankommer stedet får du kjøpt billett inne på souvenir-butikken. Disse koster henholdsvis $19.50 for voksne og $12.50 for barn. Møt opp 15 minutter før. Selv ankom jeg i god tid så jeg fikk også sett meg litt om i butikken, selv om det ikke ble kjøpt noe denne gangen.

På min runde i grotten var vi kun 3 gjester pluss vår guide. Selv om han kun hadde vært i jobben i en drøy måned hadde han masse kunskap om både grotten og områdene rundt. Vi brukte ca 1.5 time på turen. Jeg vil ikke anbefale folk som er dårlige til beins til å ta turen under jorden da det medfører en del klatring i stein og trappetrinn. Med meg og guiden var det også med et eldre ektepar på rundt 70. Mannen måtte halvveis gi opp og sette seg ned på en benk for å vente på oss. Han gikk glipp av en flott lysshow dypt inne i grotten.

Temperaturen i grotten ligger på konstant 13,5 grader, men jakken kan du legge igjen i bilen. Det blir varmt. Luftfuktigheten sammen med litt klatring i trapp og på stein bidrar til å holde deg god og varm.

Home

The post Cumberland Caverns appeared first on USAguiden.no.

Cades Cove er den mest populære destinasjonen i parken og tiltrekker seg mer enn to millioner besøkere hvert år. Her finner du en nydelig natur og et flott og variert dyreliv. Bjørnefamiler, bever, rødulv, hjort og mange flere dyr er å se i parken. Selv har jeg vært heldig å se bjørner, hjort og masser av ekorn i Cades Cove på mine 3 besøk.

Etter sol og varme i Nashville påsken 2009, kjørte vi opp til nysnø i Cades Cove hvor vil brukte rundt 3 timer på å kjøre rundt sløyfen. Stoppet flere ganger da det er mange flotte photo-opportunities her, både når det gjelder natur og gamle bygninger. Det finnes f.eks mange gamle kirker her fra når Cades Cove var befolket. I dag bor det ingen i dalen.

Sommerstid har jeg vært her to ganger. Det er en stor opplevelse å oppleve Cades Cove både med og uten snø. Du kan kjøre rundt hele Cades Cove uten å gå ut av bilen, noe ca 80% av de besøkende gjør. Men jeg anbefaler å parkere bilen når du ser noe interessant. Det kan være dyreliv eller noen spennende gamle bygninger. Du trenger ikke å legge ut på noen lang tur, men for å få den fulle opplevelsen anbefaler jeg å ta turen ut av bilen. Selve rundturen på det som kalles Cades Cove loop road er ca 18 km.

Er du derimot lysten på en litt lengre tur i vakre omgivelser, så finnes det mange flotte ruter å ta til fots. Vi kan anbefale den 8 km lange rundturen til Abrams Falls.

Cherokee-Indianerne kalte dalen Tsaiyahi, noe som kan oversettes til «elveoterens hjem». Tidligere fantes også bison der, men disse ble jaktet på og finnes derfor ikke lenger i dalen.

Fakta om Cades Cove:

Ligger ca 4 timer øst for Nashville, TN og rundt 4,5 timer nord for Atlanta, GA

Det er gratis å kjøre inn i Cades Cove, men det er mulig å donere i en donasjonskasse hvis du ønsker å bidra.

Gå ikke etter bjørner for å komme nærmere innpå. Har sett folk løpe etter, men dette er svært farlig. Skal du campe, oppbevar mat i bjørnesikre oppbevaringsbokser. Bjørnene har veldig god luktesans, så unngå å bruke parfyme.

Skal du kjøre rundt Cades Cove Loop Road, beregn iallefall 2-4 timer. Mange flotte naturopplevelser.

Husk kamera!

http://www.nps.gov/grsm/planyourvisit/cadescove.htm

The post Naturopplevelser i Cades Cove appeared first on USAguiden.no.

Han ble født i et lite toroms trehus på Old Saltillo Road i East Tupelo, bygget av hans far, Vernon Presley. Egentlig skulle Elvis hatt en tvillingbror, Jesse Garon Presley, men denne tvillingbroren døde under fødselen. Elvis’ foreldre, Vernon og Gladys fikk ingen flere barn, noe som medførte at Elvis vokste opp som enebarn. Huset Elvis ble født i, er i dag omgjort til museum, og vegen det ligger i, heter nå Elvis Presley Drive.

Elvis vokste opp under kummerlige forhold, og i mange år bodde familien i noen av Memphis’ fattigste nabolag, hvor det var naturlig å ha et nært forhold til den lokale kirken. Og det var sannsynligvis her Elvis fikk sine første musikalske erfaringer, under ett av de mange besøkene han var på, sammen med sin mor.

Elvis var flittig på skolen, og fikk nesten umiddelbart arbeide hos et lokalt elektrikerfirma, The Crown Electric Company, etterpå, hvor han arbeidet som lastebilsjåfør og altmuligmann.

Den 18. juli 1953 oppsøkte Elvis Sam Phillips’ studio Sun Records i Memphis for etter sigende å spille inn en plate han ville gi til sin mor i fødselsdagsgave, noe som er litt underlig, da moren hadde fødselsdag den 25. april. Altså noen måneder tidligere.

Året etter, i 1954, var Elvis igjen tilbake i studioet for å spille inn en ny plate, men da han ikke var helt fornøyd med lyden på opptaket, begynte han under en pause å tulle litt rundt med sangen «That’s All Right» i steden for, noe de faste studiomusikerne Scotty Moore og Bill Black la merke til og begynte å spille med. Sangen ble rocket opp litt, innspilt, og allerede dagen etter ble den spilt på den lokale radiostasjonen. Resten er historie, for platen ble en suksess, og heretter gikk det bare oppover med Elvis’ karrière.

Kort etter gjennombruddet ble «Oberst» Tom Parker engasjert som manager, og året etter solgte Sun Records kontrakten med Elvis videre til RCA, hvor Elvis utga «Heartbreak Hotel». Året etter dette igjen, i 1956, slo Elvis gjennom nasjonalt, og han var nå en etablert suksessfull musiker.

Ettersom pengene begynte å rulle inn, og for å unnslippe den verste fansens oppmerksomhet, valgte Elvis i 1957 å kjøpe et nytt og bedre hjem for seg og sine foreldre, og valget falt på en større bolig noen mil syd for sentrum av Memphis, Graceland.

Graceland ble opprinnelig oppført av Stephen Toof, men senere overdratt til hans barnebarn, som begynte en større ombygging av huset i 1939, for å få det til å passe hennes musikalske interesser, med tanke på akustikk og muligheten for å holde mindre konserter der. Hvilket passet Elvis perfekt, og han trengte ikke lang betenkningstid da han ble tilbudt eiendommen. Navnet Graceland lot han være, da det var hentet fra Toofs barnebarns tante, som het Grace.

Elvis var på denne tiden travelt opptatt med filminnspillinger, og selv om huset ble kjøpt i mai måned, rakk han ikke selv å overnatte der før i slutten av juni. Han hadde heller ikke bodd lenge i huset før han allerede begynte med de første tilpasningene, blant annet fikk han bygget et tilbygg, som senere ble kjent som «jungelrommet», og en fløy på sørsiden. Og selvfølgelig fikk han anlagt et svømmebasseng, og en liten park, «Meditation Garden», hvor både foreldrene, besteforeldrene, og til sist også ham selv, ble begravet.

Elvis’ liv er et eventyr av en annen verden, og besto stort sett av travle studiodager, konserter, opptredener og filminnspillinger. Han var en engasjert mann som gjerne stilte opp, kun avbrutt av et toårig opphold i Tyskland, hvor han avtjente militærtjeneste.

Det var også i Tyskland han første gangen møtte kvinnen som senere skulle bli hans hustru, Priscilla, en offiserdatter. De ble gift 1. mai 1967, og fikk datteren Lisa Marie 1. februar året etter.

Dessverre varte ikke ekteskapet særlig lenge, og allerede i 1972 ble de separert, og endelig skilt i 1973. Og knapt fire år senere, den 16. august 1977, ble Elvis funnet liggende livløs på sitt baderom i Graceland klokken 2:33, og til tross for gjentatte opplivingsforsøk, ble han offisielt erklært død klokken 15:30.

Elvis rakk i sin relativt korte, men hektiske karrière, å spille inn minst 77 plater og 33 spillefilmer, og har siden gjennombruddet solgt over en milliard plater på verdensbasis.

Etter Elvis’ død sto familien igjen med Graceland, og etterhvert kom det i datterens eie som i 1982 bestemte seg for å åpne deler av farens bolig for publikum, og gjorde Graceland om til en hyllest til ham.

Man kan i dag besøke Graceland, og det arrangeres daglige guidede turer rundt i bygningen. Det er også mulig å se noen av Elvis’ biler, scenekostymer og andre effekter med tilknytning til «The King», og ikke minst gravstedet. Det hele foregår med en stille verdighet, da hele huset og eiendommen i sin prakt utstråler verdighet, til ære over en av musikkens største stjerner.

The post Graceland appeared first on USAguiden.no.

I dag lever de fleste indianerne som de fleste andre moderne amerikanerne, men det er fortsatt muligheter for å få oppleve deres tidligere kultur og levemåte på nært hold, blant annet hos Hualapai-indianerne i Peach Spring i Arizona. Deres territorium strekker seg over én million dekar vest for Grand Canyon, og siden de åpnet reservatet for turister i 1988 har millioner av besøkende vært innom. Ikke minst på grunn av den spektakulære severdigheten “Grand Canyon Skywalk”, en gangbru laget i glass, som strekker seg noen og tyve meter ut over dalbunnen over 1400 meter nedenfor. En svimlende atraksjon som anbefales på det varmeste. Dog er det et par ting det er greit å være oppmerksom på; man får for eksempel ikke ta personlige eiendeler med ut på selve broen, så fotografering med eget kamera er utelukket. Man kan bli fotografert av indianernes egen fotograf på stedet, men dette koster ekstra, så husk kontanter. Barn har heller ikke adgang, med mindre de kan gå selv.

Av andre ting å gjøre i området så finnes det selvfølgelig muligheter for å handle souvernirer, man kan overnatte i Hualapai Lodge i Peach Spring i en av hyttene der, besøke Hualapai Ranch hvor det er westernshow, man kan få indianerlegender fortalt rundt leirbålet eller man kan lære å kaste en tomahawk for å nevne noen. Er man litt ekstra tøff, kan man bli med på en raftingtur ned Hualapai-river i bunnen av Grand Canyon, en opplevelse av de sjeldne, og en annerledes og spennende måte å se Grand Canyon på.

The post Indianere appeared first on USAguiden.no.

Skulle man mot formodning ikke treffe på sin yndlingskuespiller på gaten, kan man alltids legge turen innom The Hollywood Museum og se på Cary Grants Silver Ghost Rolls Royce og Rockys boksehansker eller man kan besøke Madam Tussaud voksmuseum. Man kan ta turen innom et av de mange filmstudioene, blant annet Universal Studios, som tilbyr omvisninger på settene, og det finnes muligheter for å være publikum i flere tv-shows, deriblant Dr Phil Show.

Etter å ha “sett seg mett” på Hollywood, passer det fint å ta turen til Beverly Hills, litt vest for Hollywood. Her er sjansene betraktelig større for å treffe på skuespillere og andre stjerner, da det er her de bor og lever, noe hele området bærer tydelig preg av. Det ble en gang sagt at ingen blir født eller dør i Beverly Hills, med klare hentydninger til at dette er et sted man må arbeide seg opp til å fortjene å bo, og når man først bor her, er man udødelig. Sannheten er at det ikke finnes noe offentlig sykehus her, men det høres vel ikke like glamorøst ut.

Har man først funnet veien til Beverly Hills kommer man ikke utenom et besøk på “Boulevarden”, et av verdens mest eksklusive handlestrøk, eller man kan nyte en forfriskning på en av byens mange uterestauranter, mens man kikker på folkelivet. Kanskje dukker det opp en superstjerne?

The post Hollywood & Beverly Hills appeared first on USAguiden.no.