Central Park er utvilsomt USAs best besøkte bypark, med godt over 42 millioner besøkende hvert eneste år. Ikke så rart kanskje, med en beliggenhet sentralt på Manhattan, midt i hjertet av New York.
Parken er over fire kilometer lang og 825 meter bred, og inneholder en rekke spennende severdigheter og aktiviteter for de besøkende.
Opprinnelig var området parken ligger i bebodd av fattige afroamerikanere og immigranter fra Tyskland og Irland som hadde bygget seg små landsbyer de kunne gjemme seg bort i. Disse landsbyene, Seneca Village, Piggery District, Harsenville og Convent of The Sisters og Charity hadde til sammen flere tusen innbyggere som måtte flyttes for å frigjøre plass til parken.
I 1857 ble det omfattende arbeidet med å flytte de til andre steder påbegynt og husene deres revet.
Noen år senere begynte arbeidet med selve parkanlegget, og i 1873 ble parken offisielt erklært for åpnet. Da var over 10 millioner lass med jord skiftet ut siden den opprinnelige jorden ikke var frodig nok til de over fire millioner planter man hadde tenkt seg å plante der, noe som må ha vært litt av en oppgave med tanke på at nesten alt arbeidet ble utført med hakke og spade. Altså med rå håndkraft.
I begynnelsen ble parken hovedsakelig benyttet til rekreasjon og spaserturer med innlagt piknik, men ikke lenge etter endret dette mønsteret seg. Bilen ble oppfunnet og mer eller mindre alminnelig i bybildet. Folk trakk ikke lenger til parkene for å hygge seg. En periode sto parken og forfalt på grunn av manglende vedlikehold, trær døde og folk rundt brukte den som avfallsplass. Dette endret seg imidlertid i 1930-årene da Fiorello LaGuardia ble valgt til borgermester i New York. LaGuardia hadde lenge gått og irritert seg over den forfalne parken. Han nedsatte umiddelbart et utvalg øremerket rydding av parken, og innen 12 måneder hadde gått sto parken atter i all sin fineste prakt.
Døde trær ble skiftet ut med friske, broene ble reparert og omfattende gartnerarbeid ble utført.
Dessuten ble det tilrettelagt for flere sportsaktiviteter og veiene ble erklært bilfrie etter klokken 19 om kvelden. På den måten kunne man trygt jogge i fred, og man ble ikke sjenert av trafikk eller annen motorisert støy.
Det ble satt ut båter på sjøene og egne baner for baseball, tennis og andre ballspill ble etablert, og en rekke lekeplasser for de aller minste ble oppført. Bord og benker ble satt ut, og flere statuer satt opp.
I 1960-årene falt interessen imidlertid på nytt for parken, og selv om flere store kulturelle etablissementer hadde etablert seg i parken, begynte den igjen å forfalle. Lederen for komiteen som sto bak vedlikeholdet trakk seg og da ingen hadde samme autoritet til å gjennomføre ideer og prosjekter i Central Park ble den mer eller mindre overlatt til seg selv.
Etter hvert fikk Central Park rykte på seg for å være et direkte farlig sted å være, og flere drap og voldtekter underbygget disse ryktene. Nesten daglig ble det meldt om ran og overfall, og til sist var parken mer eller mindre som et fristed for kriminelle å regne. Inntil midten av 1970-tallet, da det igjen ble nedsatt en komite, denne gangen basert på frivillige som sammen med myndigheten ville «vinne» Central Park tilbake.
Tung oppfølging og tilstedeværelse av politi gjorde parken tilnærmet fri for kriminalitet på rekordtid, og folk begynte igjen å bruke parken slik den var tiltenkt. Som rekreasjonssted for innbyggerne i New York, og i særdeleshet på Manhattan.
Sakte men sikkert ble parken tilbakestilt sin storhetstid, og besøker man Central Park i dag finner man en perle av en oase midt inne blant storbyens betongbygg og høye hus. Parken har sin egen politistasjon som jobber utelukkende med sikkerheten i parken. Du skal selvsagt være påpasselig med dine verdisaker, og beste tid å besøke parken på er når det er lyst.
Central Park har flere ruter man kan velge, og nesten over alt ser man folk som spaserer, sykler, jogger eller går på rulleskøyter. Spesielt populær er den store runden rundt selve parken, som er på rundt 10 kilometer i lengde. Flere av stiene er også tilegnet forskjellige temaer, og blant annet finner man «Litterary Walk», hvor man finner flere statuer av forskjellige forfattere som har gjort seg bemerket gjennom tidene. Som en kuriositet finner man også en gammel egyptisk obelisk fra før Cleopatras tid(!)
Parken brukes også hyppig til store konserter og teaterforestillinger, det finnes en zoologisk hage der og en rekke andre mindre forlystelser. Av severdigheter i parken finner man The Carousel, et fast innslag siden åpningen, The Bow Bridge, velkjent fra utallige filmer spilt inn i Central Park og Strawberry Fields, en del av parken tilegnet The Beatles og John Lennon i særdeleshet. Strawberry Fields er i dag et yndet samlingsted for fans som kommer til Central Park fra hele verden.
Besøker man parken om vinteren er Wollman Rink vel verdt et besøk. Det er New Yorks største utendørs skøyteanlegg. Om sommeren blir den brukt til tivoli og fornøyelser.
