Yellowstone på to dager

Yellowstone nasjonalpark er en unik opplevelse som man gjerne kan bruke 4-7 dager for å få mest mulig med seg. Vi hadde selv bare 2 dager til rådighet på denne turen og vil gjerne dele noen tips om hva du da bør prioritere. Vi brukte en del tid på å lese oss opp om Yellowstone for å få mest mulig ut av disse 2 dagene.

Hovedveiene i nasjonalparken kjøres i ett 8-tall, og vi brukte dag 1 på den nedre delen av denne og dag 2 på den øvre. Skulle Vi gjort den igjen, ville vi helt klart vært mye tidligere ute for å booke overnatting inne i nasjonalparken ved Tower-Roosevelt eller Grand Village mellom dag 1 og dag 2.

Det aller første du bør gjøre er å laste ned en app til din smartmobil. Den geniale app’en GIPSY for Yellowstone (ca.5$) var til god hjelp for oss. Har du også planer om å besøke «nabo-nasjonalparken» Grand Teton? Da har de en felles app for Yellowstone & Teton (ca.8$) også.
Denne app’en var helt uvurderlig nyttig og informativ for oss. Den bruker GPS’en og forteller deg hva du kommer til og gjør det svært mye enklere å navigere seg rundt i parken og velge hva man bør prioritere å stoppe ved.

West Yellowstone

Vi ankom via den vestligere inngangen til Yellowstone. Denne inngangen er åpen fra rundt midten av april til tidlig november. West Yellowstone er en liten by ved inngangen til selve nasjonalparken og er et godt utgangpunkt for dag 1 om man kommer fra San Francisco slik vi gjorde.

Dag 1 – Old Faithful og geotermiske aktiviteter

Vi startet dagen med å kjøre til Old Faithful. Fra West Yellowstone er det ca. 45 minutter å kjøre dit uten stopp. Det første du gjør etter å ha parkert bilen, er å finne ut når Old Faithful’s utblåsing er beregnet å komme. Det finner du ut ved å gå til besøkssenteret/visitor center. En klokke henger på veggen rett frem ved inngangen. Denne viser forventet tid for Old Faithful’s neste utbrudd. Man regner med at det er 60 – 110 minutter mellom hvert utbrudd.

Har det nettopp vært et utbrudd, så gå langs de merkede stiene/boardwalks for å se andre geysirer og varme kilder i mellomtiden. Bare vær obs på tiden! Det er et fascinerende landskap å gå å titte på, så tiden går fort..

Etter at dere har sett Old Faithful’s utbrudd kan dere kjøre samme vei tilbake mot Madison. Få med dere flere stopp langs denne ruten! GYPSY appen forteller hva som er verdt å stoppe ved. Kjør så mot Noris Basin. Der går du på boardwalks/stier mellom geysirene og de varme kildene. Dette området likte vi oss godt i og her brukte vi god tid før vi kjørte til Mammoth Hot Springs som absolutt er verdt å se, men 30 – 45 minutter holder her.

Lamar Valley

Fra Mammoth Hot Springs kan du kjøre videre til for eksempel Tower Roosevelt eller Grand Village for overnatting. Vi kjørte tilbake til West Yellowstone siden vi ikke hadde booket rom på forhånd i selve parken. Dette bør gjøres minimum 3 måneder før du skal til området da det er svært populært å overnatte i selve nasjonalparken.



Det er to områder du ikke vil gå glipp av mellom disse overnattingstedene. Mellom Tower Roosevelt og den nordøstre inngangen ligger Lamar Valley som har et rikt og flott dyreliv. Gå heller ikke glipp av fjellet Mount Washburn som ligger mellom Tower Roosevelt og Grand Village. Her kan du kjøre opp en litt humpete grusvei til parkeringsplassen som er anlagt der. Der er det en fantastisk utsikt! Det er også mulighet til å ta seg en gåtur opp fjellet om man skulle ønske det. Kjør opp selv om du ikke har noen planer om å gå turen til toppen av fjellet! Det tar bare 5-10 minutter å kjøre rolig opp til parkeringsplassen.

Dag 2 – Dyreliv og Grand Canyon of Yellowstone

Dag 2 startet vi med å kjøre til Hayden Valley som er ca 15-30 minutter kjøring fra Grand Village mot Fishing brige i den nedre delen av 8 tallet. Er du tidlig opp, noe du bør være, har du større sjanser for å se det rike dyrelivet som er her. Vi startet kjøreturen fra West Yellowstone klokken fem om morgenen. Bison vil du se hele dagen, og du har helt sikkert allerede sett Bison før du kommer til Hayden Valley. Dyrene starter gjerne å bevege seg i lysningen fra 06/07:00 tiden. Ha kamera og kikkert klar når dere kjører! Det er ikke usannsynlig at en ulv, grizzlybjørn eller svartbjørn er ute å vandrer.

Vi har selv sett både ulv, bison, Elk (hjort), prærieantilope og fjellgeit i området her, samt oter i elven. Det er et så flott dyreliv der at vi valgte bevist å kjøre først gjennom Hayden Valley og bort til Mud Volcano, Mud Geyser, Sulphur Caldron, og Black Dragon Caldron som også er verdt å se, før vi snudde for å kjøre gjennom Hayden Valley på nytt. Bison som krysser veien og gresser like ved er svært vanlig og vi måtte stoppe helt opp flere ganger. Da blir det «Bison-Jam». Hold deg i bilen! Parken sier at man skal ha en avstand på 100 yards (91m) fra bjørn og ulv, og minst 25 yards (23m) unna alle andre dyr, inkludert bison.

Man har jo selvsagt ingen mulighet til å holde anbefalt avstand fra dyrene når man opplever «bison-jam» fra bilen, og vi hadde selv Bison på bare et par meters avstand fra vår bil. Det er ganske så spennende når man sitter der og ser opp mot 100 muskelbunter av noen bisons passere deg og skule bort på deg.

Bison er ikke til å spøke med! Bare se denne videoen:

Tenk at det i Nord Amerika var det over 30 millioner bison tilbake til 1500 tallet. I 1830 startet masse-avliving av bison. Dette ble gjort av flere grunner, som å fjerne mat-grunnlaget for indianerne som har holdt til i denne regionen i minst 11 000 år, samt å sørge for mat til arbeidsfolket i området. I 1884 var det bare 25 bison igjen i Yellowstone.
Gudskjelov kom de på bedre tanker etterhvert, og i 2016 var det estimert å være ca. 4900 bison i Yellowstone. Bison kalver om våren i april/mai og flokker seg om sommeren for å gresse. Den største samlingen skjer i august i Hayden Valley og da kan flokken være på opp mot 2000-3000 dyr hvor hannene utfordrer hverandre i forhold til å få parre seg med hunnen. De støter da gjerne sammen 1-2 ganger før den svakeste trekker seg.

Grand Canyon of the Yellowstone

Tilbake til kjøreruten, så kjørte vi fra Hayden Valley for å se på Grand Canyon of the Yellowstone. Det er 4-5 forskjellige utsiktspunkt du bør få med deg rundt om der. På Uncle Toms trail er det flott utsikt mot den øvre delen av fossen, og på Artist Point ser du den dype dalen og fossen på lengre avstand. Vi synes det var finest utsikt her! Vi kjørte så til «Grand View» som gir ett mer overblikk over selve Grand Canyon of the Yellowstone. Her ser du ikke fossefallene men det er like imponerende for det!

I og med at vi bare hadde to dager til rådighet i Yellowstone, måtte vi droppe noen deler av 8-tallet. Vi brukte litt tid på å plukke ut hva vi ønsket å se, og hva vi kunne droppe. Google, GYPSY-mobilappen og Tripadvisor’s forum for Yellowstone ble flittig brukt før avreise. Vi er fornøyde med valgene vi gjorde, men har allerede bestemt oss for å reise tilbake til Yellowstone i 2017. Da ønsker vi å bruke 6-7 dager i parken med en del lengre gåturer, samt få med oss det vi ikke rakk på denne turen.

Fra Grand Canyon of the Yellowstone kjørte vi ut av Yellowstone mot Jackson Hole som var vårt mål for dagen. Vi stoppet flere ganger langs ruten, så regn med å bruke en del lengre tid en hva f.eks. Google Maps sier. Fjellene i Grand Teton National Park får du god utsikt til på vei til Jackson. Vi fikk se disse fjellene i en vakker solnedgang.

Noen tips:

• Start dagen grytidlig. Gjerne ved 5-6 tiden.
• Beregn lenger tid en hva kart som Google Maps sier på kjørerutene i parken.
• Ha med deg mat og drikke. Bruk gjerne en kjøleboks som du får kjøpt billig i butikker som Walmart.
• Fyll bensintanken før du kjører inn i nasjonalparken.

En opptelling viser at vi tok over to tusen bilder i løpet av to dager. Det er så utrolig mye flott å se, så sørg for å ha full-ladede batterier og tomme minnekort til kamera hver dag!

Her er noen bilder fra vår tur til Yellowstone i september 2016:
[See image gallery at usaguiden.no]

The post Yellowstone på to dager appeared first on USAguiden.no.

For barskt er det. Death Valley er utvilsomt det varmeste og tørreste stedet på hele det amerikanske kontinentet, med en gjennomsnittstemperatur på rundt 47 grader celsius hele juli måned. Varmerekorden er på hele 57 grader celsius, målt den 10. juli 1913. Ironisk nok på den vitenskapelige målestasjonen Greenland Ranch, av alle steder.

Nasjonalparken Death Valley består egentlig av to daler, Death Valley og Panamint Valley, men det er førstnevnte de fleste forbinder med navnet. Hele nasjonalparken er på litt under 14.000 kvadratkilometer i størrelse, eller et område som er omtrent på størrelse med Telemark fylke.
Størrelsen til tross, så er det ikke mer enn knapt 200 fastboende i nasjonalparken, hvorav flesteparten av disse bor langs Highway 190 som er hovedveien gjennom ørkenen.
Kommer man som turist til Death Valley er det en del ting man bør være oppmerksom på. Ikke minst må man være forberedt på den voldsomme varmen som er der, og ha med seg rikelig med både mat og ikke minst drikke, og man bør holde seg til de etablerte veiene i ørkenen. Mange bilutleiefirmaer fraskriver seg også ethvert ansvar hvis bilen skulle havarere i Death Valley, og forsikringsselskapene vil normalt heller ikke dekke omkostningene ved bilberging dersom uhellet skulle være ute. Det frarådes også å kjøre med klimaanlegget på ettersom dette lett kan føre til overoppheting av motoren. Husk å sjekke ut dette når du leier bil!

USA’s mest ugjestmilde sted

Selv om Death Valley regnes som det mest ugjestmilde sted i hele USA, er det stadig mange gode grunner til å reise dit. Ikke bare har nasjonalparken en rekke spennende geologiske severdigheter, det finnes også mange dyrearter der, og over tusen forskjellige plantearter. Flere av disse planteartene finnes heller ingen andre steder i verden enn i Death Valley, og for dem med interesse for botanikk regnes våren som det beste tidspunktet å besøke parken på, da dette er tiden for blomstring.



Det ligger også flere forlatte byer i Death Valley, såkalte spøkelsesbyer, eller ghost towns om man vil. De aller fleste stammer fra slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet, da Death Valley var et yndet sted å prøve lykken for blant annet gullgravere og andre som søkte etter mineraler. Det ble imidlertid aldri funnet noe av spesielt stor verdi, så driften ble hurtig lagt ned de fleste stedene, og absolutt opphør da området ble avsatt som nasjonalpark.

Et av de best bevarte gruvesamfunnene er Harmony Borax Works ved Furnace Creeks Spring, hvor man kan se vogner og bygninger fra den gang gruven var i drift. Området blir ivaretatt av Death Valley National Park Service og det er informasjonskilt plassert rundt omkring i området.
En annen spennende severdighet i Death Valley er Scotty’s Castle, eller Death Valley Ranch som den opprinnelig het da den ble bygget. I følge historien ble Scotty’s Castle påbegynt bygget av en rik eventyrer fra Chicago, som blant annet reiste rundt med Buffalo Bill en periode, men dette arbeidet stanset opp da Death Valley fikk status som nasjonalpark. Praktverket ble imidlertid fullført, og man kan i dag få guidede rundvisninger på eiendommen.

Badwater Basin – det laveste punktet på det amerikanske kontinentet

Av andre severdigheter i Death Valley kommer man ikke utenom Badwater Basin, som er det laveste punktet på det amerikanske kontinentet, med en dybde på 86 meter under havets overflate. Navnet til tross, det er sjelden vann der nede, og bunnen er dekket av et tynt saltlag.

Det høyeste punktet i nasjonalparken er Telescope Peak som med sine 3368 meter over havoverflaten ruver godt over den varme dalen nedenfor. De grønne fjellsidene er ypperlige til fotturer og det finnes flere stier man kan følge. En av de mest populære turene går fra Shorty’s Well og opp til toppen av Teescope Peak, og de aller tøffeste begynner helt nede i bunnen av Badwater Basin, noe som gir en stigning på hele 3454 meter. Denne turen er imidlertid lang og krevende, og krever god kondisjon. Det stilles ingen formelle krav for å bestige Telescope Peak, og man kan lett spasere hele veien.

Dersom du ønsker å få litt oversikt over parken, er en kjøretur opp til Dante’s View å anbefale. Dante’s View ligger på 1,669 meter over havet og det går bilvei helt opp. På toppen vil du bli møtt av en flott utsikt over Devil’s Golf Course. Er det klarvær og god sikt kan man se både det laveste(Badwater -86 m) og det høyeste punktet(Mount Whitney – 4421 m) i USA’s 48 fastlandsdelstater fra samme sted!

Det er også muligheter for overnatting i området. Sist gang vi selv besøkte Death Valley, bodde vi på Panamint Springs Resort som ligger rett i utkanten av Death Valley.Et helt greit overnattingssted. Vi kom hit klokken ni på kvelden, og da var det 35 varmegrader der (september). Greie rom med AC og en liten restaurant for en matbit.

De fleste som besøker Death Valley kommer via Las Vegas i Nevada, eller fra California-siden. Det er ingen faste åpningstider i nasjonalparken, men det koster imidlertid en symbolsk sum for å komme inn, og man kan velge mellom ukes- eller årspass.

Husk full tank på bilen!

Nyttige Death Valley linker:

National Park Service
Overnatting – Panamint Springs Resort

Bilder fra Death Valley:

Invalid Displayed Gallery

The post Death Valley – USA’s mest ugjestmilde sted appeared first on USAguiden.no.

Ikke så mye på grunn av de fire presidentene som er uthugget der, men fordi området generelt er omstridt på grunn av nybyggernes overtakelse av området fra Lakotaindianerne, som alltid har betraktet fjellet som hellig.

Lakotaindianerne hadde opprinnelig fått kontrollen over området fjellet befinner seg i allerede i 1868, og i følge avtalen, den såkalte Laramie-traktaten, skulle indianerne ha eneretten til området i evig tid. Slik gikk det nå en gang ikke, og selv i våre dager er fjellet et sårt punkt for etterkommere av indianerne som var involvert i forhandlingene. Så sent som i 1971 ble monumentet okkupert av en organisasjon som kalte fjellet Mount Crazy Horse, og Lakotaindianernes sjaman satte en hellig stav på toppen av fjellet, for å «skape et symbolsk slør over fjellet inntil avtalen fra Black Hills blir oppfylt». I 2004 ble det tatt et skritt nærmere denne fullbyrdelsen, da det for første gang ble utnevnt en indiansk oppsynsmann i parkområdet ved Mount Rushmore.

Første gang man hører om fjellet i moderne amerikansk historie het det Six Grandfathers etter Lakotalederen Black Elks spirituelle reise i området, men nybyggerne omtalte det med navn som blant annet Sugarloaf Mountain, Keystone Cliff og Slaughterhouse Mountain. Det var først senere da en forretningsmann ved navn Charles E. Rushmore kom forbi det ble omdøpt og fikk sitt offisielle navn, Mount Rushmore.

Rent geologisk består fjellet og undergrunnen i området generelt av granitt og batolitt og det var historikeren Doane Robinson som først kom på ideen om å lage et historisk minnesmerke på stedet. Planen var ikke bare å markere de hendelsene som tidligere hadde skjedd i området, men også lage et minnesmerke som ville tiltrekke seg turister til det ellers så golde landskapet. Robinson fremla ideen i 1923, og allerede året etter dro skulptør og billedhuggeren Gutzom Borglum til Mount Rushmore for å ta prøver og kikke nærmere på området. Opprinnelig så Borglum på flere potensielle steder å oppføre minnesmerket, men på grunn av Mount Rushmores gode konsistens og beliggenhet mot sydøst, valgte han dette.

Arbeidet med å hugge ut presidentene begynte i 1927 og fortsatte frem til 31. oktober 1941, hvor de kolossale ansiktene ble ferdigstillet. Monumentet forestiller de fire presidentene Geroge Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt og Abraham Lincoln. Alle i portrettform, ikke mindre enn 18 meter høye, og det var på det meste over 400 arbeidere i gang med prosjektet. Tiden, det svært utsatte stedet og antall arbeidere til tross, omkom ingen under uthuggingen og bare svært få ble skadet.

Presidentene ble valgt nettopp for deres rolle i Amerikas historie, George Washington fordi han innførte begrepet om den demokratiske nasjonen, Thomas Jefferson fordi han sto bak og forfattet uavhengighetsærkleringen, Abraham Linciln for sin kamp mot slaveriet, og Theodore Roosevelt for sin kamp for det amerikanske næringslivet. I utgangspunktet var det kun planlagt en skulptur av George Washington, men president Calvin Coolidge som satt i godkjennelseskommisjonen i kongressen insisterte på at det også skulle være en demokrat og to republikanere i tillegg.

Som en kuriositet kan det nevnes at det i kongressen i 1937 ble foreslått å legge til borgerrettighetsforkjemperen Susan B. Anthony også, men av økonomiske årsaker ble dette forslaget nedstemt.

Hele prosjektet kostet 989,992.32 US Dollar å fullføre, og mer enn 400 000 tonn masse ble hugget ut og fjernet fra fjellet.

Siden den offisielle ferdigstillelsen av selve monumentet i 1941 har anlegget blitt både ut- og påbygget flere ganger, og millioner av gjester har lagt turen innom hvert eneste år. I 1966 ble stedet oppført på National Register og Historic Places, og i 1991 ble anlegget etter en større omlegging offisiellt innviet av daværende president George H. W. Bush. Denne siste store omleggingen innebar byggingen av et besøkssenter, et museum og en tursti, og kommer man til Mount Rushmore i dag, er det betraktelig mer å se på enn bare monumentet.

Det har alltid vært mulig å besøke det originale studioet fra hvor Gutzon Burglom ledet arbeidet, og det er også utstilt både tidlige gipsmodeller av monumentet, og en del verktøy og utstyr som ble brukt i forbindelse med dette.

Besøker man Mount Rushmore i dag finner man et flott beliggende anlegg med gode parkeringsmuligheter. Selve Lincoln Borglum museet består av to store saler med 125 seter i, hvor det blant annet vises film fra oppførelsen og deler av arbeidet med monumentet. Amfiteateret i parken har et noe lengre program ved solnedgang, et program som viser blant annet oppførselen av monumentet. Etter dette programmet opplyses Mount Rushmore i to timer.

Det er gratis å se selve monumentet, men til gjengjeld er det avgiftsbelagt parkering, og det koster noen dollar å komme inn i selve parkanlegget. Her kan man så til gjengjeld spasere på Presidentstien, hvorfra man får et godt overblikk over Mount Rushmore. Det er også muligheter å bedrive fjellklatring i området, men dette bør eventuelt avtales med senteret på forhånd, slik at man kan komme i kontakt med egnede guider. Det er selvfølgelig også muligheter for guidede turer hvor det fortelles om både oppføringen, planene bak, og selve Mount Rushmores historie.

For de ekstra eventyrlystne kan en spasertur opp på baksiden av fjellet by på en spennende og interessant tur, da det i en kløft på baksiden finnes et 20 meter dypt kammer i fjellet som inneholder en hvelving med 16 porselensemaljerte paneler som inneholder blant annet USA’s uavhengighetserklæring og forfatning, de fire avbildede presidenters biografi og deler av USA’s historie. Selve kammeret var tiltenkt å være inngangen til et større anlegg som skulle bygges inne i fjellet, men av uvisse årsaker ble dette aldri noe av. Hvelvingen i sin nåværende form ble installert så sent som i 1998.

Parkanlegget stenger noen timer etter solnedgang, og det er ikke tillatt å overnatte der. Ønsker man overnatting finnes det en del muligheter i Black Hills området, hvor det også er muligheter for både å få seg noe å spise, samt handle.

The post Mount Rushmore appeared first on USAguiden.no.

Cades Cove er den mest populære destinasjonen i parken og tiltrekker seg mer enn to millioner besøkere hvert år. Her finner du en nydelig natur og et flott og variert dyreliv. Bjørnefamiler, bever, rødulv, hjort og mange flere dyr er å se i parken. Selv har jeg vært heldig å se bjørner, hjort og masser av ekorn i Cades Cove på mine 3 besøk.

Etter sol og varme i Nashville påsken 2009, kjørte vi opp til nysnø i Cades Cove hvor vil brukte rundt 3 timer på å kjøre rundt sløyfen. Stoppet flere ganger da det er mange flotte photo-opportunities her, både når det gjelder natur og gamle bygninger. Det finnes f.eks mange gamle kirker her fra når Cades Cove var befolket. I dag bor det ingen i dalen.

Sommerstid har jeg vært her to ganger. Det er en stor opplevelse å oppleve Cades Cove både med og uten snø. Du kan kjøre rundt hele Cades Cove uten å gå ut av bilen, noe ca 80% av de besøkende gjør. Men jeg anbefaler å parkere bilen når du ser noe interessant. Det kan være dyreliv eller noen spennende gamle bygninger. Du trenger ikke å legge ut på noen lang tur, men for å få den fulle opplevelsen anbefaler jeg å ta turen ut av bilen. Selve rundturen på det som kalles Cades Cove loop road er ca 18 km.

Er du derimot lysten på en litt lengre tur i vakre omgivelser, så finnes det mange flotte ruter å ta til fots. Vi kan anbefale den 8 km lange rundturen til Abrams Falls.

Cherokee-Indianerne kalte dalen Tsaiyahi, noe som kan oversettes til «elveoterens hjem». Tidligere fantes også bison der, men disse ble jaktet på og finnes derfor ikke lenger i dalen.

Fakta om Cades Cove:

Ligger ca 4 timer øst for Nashville, TN og rundt 4,5 timer nord for Atlanta, GA

Det er gratis å kjøre inn i Cades Cove, men det er mulig å donere i en donasjonskasse hvis du ønsker å bidra.

Gå ikke etter bjørner for å komme nærmere innpå. Har sett folk løpe etter, men dette er svært farlig. Skal du campe, oppbevar mat i bjørnesikre oppbevaringsbokser. Bjørnene har veldig god luktesans, så unngå å bruke parfyme.

Skal du kjøre rundt Cades Cove Loop Road, beregn iallefall 2-4 timer. Mange flotte naturopplevelser.

Husk kamera!

http://www.nps.gov/grsm/planyourvisit/cadescove.htm

The post Naturopplevelser i Cades Cove appeared first on USAguiden.no.

Selve Yosemiteområdets geologi er hovedsaklig preget av granittklipper, som ble dannet for rundt 10 millioner år siden, da hele den nordlige delen av Sierra Nevada ble løftet opp og skapte den dramatiske naturen man ser i området i dag. Daværende elveleier ble plutselig omlagt og skapte smale, dype kløfter, og i mange år var hele området dominert av isbreer og snødekte sletter. Inntil for rundt en million år siden, da en større nedsmelting satte inn, og etterlot Yosemite Valley som den u-formede dalen den fremstår som idag.

«Yosemite» er opprinnelig navnet på indianerstammen som i årtusener har bodd i området, og ble også det naturlige navnet på nasjonalparken. Nasjonalparken tiltrekker seg over 4. millioner gjester årlig, noe som i høysesongen i juni, juli og august ofte fører til tilnærmet kaos på både vegnettet og turstiene i parken. Mange av disse turistene kommer via San Fransisco, som ligger knappe tre timers kjøring fra parken.

Selv om parken i sin helhet er relativt stor, er det oftest den frodige Yosemite Valley som regnes som hjertet i nasjonalparken, og det stedet de fleste søker til. Her finner man også noen av parkens, om ikke USAs, mest spektakulære fosser, enkelte av dem med høyder på opp mot 739 meter. Disse fossene er mest kraftfulle om våren, og dabber betraktelig av utover sommeren og høsten.

Likeledes er de loddrette klippeformasjonene El Capitan og Half Dome kjente over hele verden blant fjellklatrere, og det er nesten ikke en dag i sesongen hvor man ikke kan se de dristige vågehalsene som små maur på vei oppover fjellene.

Man behøver derimot ikke å være en topptrent fjellklatrer for å nyte godt av det spennende terrenget, og det finnes flere luftige vandre-stier som enkelt kan forseres med et par gode vandre-støvler. Disse stiene er sikret med stålwirer, så et par gode hansker anbefales også. Det er også verdt å merke seg, at ønsker man å bestige noen av de kjente toppene i området (de kan enkelt bestiges fra baksiden), krever dette i enkelte tilfeller en spesiell tillatelse. Dette av sikkerhetsmessige årsaker, da det har vært tilfeller hvor folk har falt ned og kommet til skade, som følge av trengsel på stiene opp. Selvfølgelig finnes det også flere flotte tur-alternativer i bunnen av dalen, hvor synet av de omkringliggende fjellene er minst like imponerende.

Naturmessig inneholder parken et vell av variasjoner. Ikke mindre enn fem vegetasjons-områder er representert her, og man finner en kombinasjon av maki- og bjørkeskog, en nedre og øvre fjellsone, og en alpin sone. Alt sammen fordelt over et høydelag på nesten 4.000 meter, og av Californias 7.000 plantearter, finnes rundt halvparten i Sierra Nevada, og rundt 20% i Yosemite. Det er dokumentert over 160 sjeldne planter i parken, og det er et svært rikholdig dyreliv, inkluderende både store og små arter, av både rovdyr- og planteetere.

Skulle man la seg friste til å besøke Yosemite National Park, kan det være lurt å enten gjøre det utenfor høysesongen midtsommer, eller ihvertfall unngå helgene hvis været er godt. Da formelig vrimler det av mennesker i parken, og det kan til tider være problemer med trafikken på de små veiene, og det å finne en parkeringsplass tilnærmet umulig. Likeledes kan det være svært vanskelig å finne et sted å overnatte hvis man ønsker det, men dette kan det være lurt å forhåndsbestille uansett.

Et godt utgangspunkt for et besøk i parken er fra besøkssenteret Yosemite Village, hvor man i tillegg til å kunne handle souvenirer og proviant, kan se en utstilling om parken, samt et galleri inneholdende bilder av den verdensberømte fotografen Ansel Adams, som tilbragte store deler av livet i Yosemite. En liten kino viser kontinuerlig en liten film som viser Yosemites historie, en film det er verdt å få med seg, om ikke annet som grunnlag for et videre besøk i parken.

En annen mulighet er å reise inn i parken med en av de mange bussene som går i fast rute dit, og så eventuelt overnatte i eget telt på en av de mange campingplassene der inne. Man kan også vandre opp til noen av teltleirene langs vandrerutene, hvilket forutsetter noe mer forberedelse, blant annet med tanke på mat og sanitære forhold.

Mange velger også å overnatte utenfor selve dalen, og det finnes flere mindre typiske amerikanske småbyer i og rundt nasjonalparken hvor dette er mulig. Det er dog verdt å merke seg, at jo tettere på en av inngangene til parken man er, jo dyrere er alternativene, og jo tidligere eller senere i sesongen man er, jo rimeligere er det. Man kan også leie en bil og bo enda lenger unna, og bare nøyes med å besøke Yosemite i kortere perioder om gangen, og heller strekke det ut over et lengre opphold i California generelt.

The post Yosemite National Park appeared first on USAguiden.no.

Her har kløften dannet seg gjennom millioner av år, ved at Coloradoelven sakte men sikkert har gnaget seg ned gjennom landskapet. Dypere og dypere, inntil den fremstår som den gjør i dag. Opprinnelig lå elveleiet på samme nivå som platået rundt, og prosessen foregår fortsatt.

Millioner av turister reiser årlig til Grand Canyon for å ta dette imponerende skue i nærmere øyesyn, og det er nå flere steder tilrettelagt for dette.

De fleste foretrekker å besøke dalen fra sydsiden, hvor man kan kombinere et besøk i selve Grand Canyon, med et besøk i Grand Canyon Nasjonalpark som også ligger i området. Her kan man delta på guidede turer i buss, eller man kan kjøre i egen bil, hvis man heller ønsker det. Herfra kan man også ta en tur på østsiden av Grand Canyon, hvor det finnes en mengde gode utsiktspunkter.

Midt i dette området finner man også Grand Canyon Village, som med sine campingområder og hoteller er et yndet sted å overnatte. Vær imidlertid oppmerksom på at det ofte er stor pågang i dette området, og det anbefales å bestille overnatting god tid i forveien. Gjerne så lenge som et halvt år, for å være helt sikker. Spesielt i høysesongen i juli og august kan det være vanskelig, og camping utenfor de ordinære tilegnede plassene er enten ikke tillatt, eller frarådes på det sterkeste.

Det er også mulig å komme ned i Grand Canyon via en av de mange vandrerutene, og det å ta et forfriskende bad i den brusende Coloradoelven, omsluttet av kilometerhøye klippevegger, er en helt spesiell opplevelse. Dog skal man være klar over, at en fottur ned i kløften ikke alltid er for nybegynnere, men kan være svært krevende. Både hva egen fysikk og fottøy angår, og hvert år er det flere turister som overvurderer egne evner, og må reddes ut av dalen. Har man imidlertid erfaring fra de norske fjellene, og kondisjon deretter, kan det være en fin tur hvis man bare forbereder seg litt. Bruk gjerne guide.

Turens lengde i seg selv, gjør også at man sjelden rekker både ned og opp på samme dag, men må overnatte underveis. Det er tross alt en tur på over tre tusen høydemeter, gjerne i stekende solskinn.

Spektakulære hengebruer som krysser over Coloradoelven

En annen populær vandretur går langs The Kaibab Trail, som blant annet ender opp ved The Skeleton Point, som byr på et tilnærmet 360 graders utsyn over Grand Canyon. Denne turen inneholder flere spektakulære hengebruer, som krysser over Coloradoelven, og passer absolutt ikke for dem med høydeskrekk.

Nede i bunnen av Grand Canyon finner man også Phantom Ranch, en ranch man bare kan nå enten til fots eller eselryggen. Denne ranchen er svært populær, og en seng her, må reserveres nesten et år i forveien, og enda verre, det må skje per post. Men kommer man seg helskinnet gjennom prosessen, ligger alt til rette for et fantastisk opphold man neppe finner maken til særlig mange andre steder i USA.

Uansett hvilke turer man tar i området er det svært viktig å medbringe mye vann. Mange går også i den fellen å tro det er kjøligere nede i selve Grand Canyon, men faktum er, at det ofte er 10 til 15 grader varmere nede i dalbunnen, på grunn av den stillestående luften der nede.

I det nordvestlige hjørnet av Grand Canyon, i Hualapai-indianernes territorium ligger byen Peach Spring, hvorfra man kan besøke en av USAs for tiden mest spektakulære severdighet, The Grand Canyon Skywalk. En glass- og stålkonstruksjon som strekker seg over 20 meter ut fra kanten, over 1400 meter over dalbunnen nedenfor, og denne gangbroen er virkelig ikke for de med høydeskrekk. Vær imidlertid oppmerksom på at det er en del restriksjoner i forbindelse med adgangen til broen, blant annet får man ikke medbringe løse eiendeler, heller ikke eget kamera. Det finnes derimot fotografer på stedet, så man kan uansett sikre seg et fotografisk bevis på at man har vært der.

Er man derimot ikke til de helt store høydeopplevelsene, kan man tilbringe noe tid på Hualapai-indianernes ranch i området, hvor man kan se hvordan dette stolte indianerfolket har levd i generasjoner. Det er selvfølgelig også muligheter for å handle souvenirer, og det arrangeres forskjellige oppvisninger, både indianerdans og westernshow. For de aller tøffeste, kan man bli med på rafting i bunnen av kløftan, på Colorado River.

The post Grand Canyon appeared first on USAguiden.no.

Det er lett å forstå hvorfor mange amerikanske westernfilmer har handlingen lagt til Rocky Mountains, spesielt når man ser de ville fjellene og de enorme skogområdene i området. På sitt bredeste er The Rockies nærmere 1.600 kilometer bredt(!), og den høyeste toppen, Mount Elbert i Ohio er 4.401 meter høy. Hva disse enorme geografiske områdene skjuler av hemmeligheter kan man bare fantasere om, og det regnes med det kun er en brøkdel som fast frekventeres av mennesker. Det finnes heller ingen større byer i fjellmassivet, og bortsett fra enkelte landsbyer er det heller glissent med bosettingen.

Sin noe isolerte tilværelse til tross, Rocky Mountain er en viktig kilde til naturressurser i USA, og flere steder er det funnet rikholdige mengder av forskjellige mineraler som kobber, jern, gull, sølv, sink, bly, uran og molybden, og de store fjellsidene er flittig brukt som beiteområder for kveg og mindre dyr som sau og geit. I de nordligste delene av The Rockies er det også utbredt tømmerdrift, og det er flere steder anlagt dammer og vannkraftverk i de mange elvene.

Ønsker man å besøke Rocky Mountain kan det være lurt å planlegge litt på forhånd, ikke minst på grunn av størrelsen, som nok kan være litt uoverskuelig for de fleste. Det finnes mengder av turiststeder i fjellkjeden, blant annet vintersportsteder med alpinbakke og skiløyper, flere av dem helårsåpne, da snøen der de ligger er evig. De fleste litt større byene langs fjellkjeden har turistinformasjonskontorer som enten kan anbefale steder å reise, eller kan formidle et opphold på ønsket sted.

Yellowstone, Grand Teton, Jasper og Banff

Flere av USAs mest kjente nasjonalparker ligger også i tilknytning til Rocky Mountain, deriblant Yellowstone, Grand Teton, Jasper og Banff, og for ikke å glemme The Rockies «egen» nasjonalpark, Rocky Mountain National Park. Velger man å legge besøket til en av disse, og henvender seg til det lokale turistsenteret, er det et vell av aktiviteter man kan være med på. Enten på egenhånd, eller i en gruppe sammen med andre.

Eksempler på slike aktiviteter er elvepadling, vandring i fjellene, sykkelturer, jakt og fiske, kanopadling, hesteridning på ekte cowboyvis og mye mye mer. Mange av disse aktivitetene kan man kun gjennomføre sammen med en guide, og det er viktig å ha alle forsikringer og papirer i orden før man reiser hjemmefra. Rocky Mountain er betraktelig villere og større enn hva man kanskje er vant til fra den norske fjellheimen, og selv om risikoen for å møte noen er liten, finnes det også betraktelig farligere dyr der, og flere av dem har ingen betenkeligheter med å oppføre mennesker på menyen, dersom sjansen byr seg.

Et annet alternativ er å leie seg en firehjulstrukket campingbil og selv kjøre rundt i parken, da har man både fremkomstmiddel samt et trygt sted å sove, pluss man kan kjenne litt av den friheten de tidlige pionerene må ha kjent, når de satt ved bålet ut i de sene morgentimene, og lyttet til alle lydene fra skogene omkring dem. Kanskje med duften av nytrukket ørret i stekepanna, eller bønner og flesk, på ekte cowboymaner.

Man kan trygt si Rocky Mountain har det hele, enten man søker opplevelser i trygge omgivelser sammen med andre, eller har et innbitt ønske om å dyrke ekstremsport på egenhånd, eller rett og slett ønsker en pause fra hverdagens stress og mas.

The post Rocky Mountains appeared first on USAguiden.no.

Med sin beliggenhet i de nordvestlige delene av staten Wyoming, rundt 2.000 meter over havet, er det flere ting som kjennetegner parken, blant annet utstrakte spor etter vulkansk aktivitet. Riktignok er det rundt 640.000 år siden det sist var et vulkanutbrudd i området, men hele parken, med sine 8.980 kvadratkilometer, ligger mer eller mindre ovenpå et magmakammer cirka ni kilometer under jordoverflaten. Dette resulterer i en stor mengde aktive geysirer i parken, over 3.000 av dem, og faktisk ligger hele to tredjedeler av verdens geysirer her. Parken har også rundt 10.000 varme kilder.

En av de mest kjente og berømte geysirene er Old Faithful, som har kontinuerlige utbrudd, med en regelmessighet på mellom 60 og 90 minutter mellom hvert, men i motsetning til hva mange tror, er det ikke den største geysiren i Yellowstone. Det er Steamboat Geyser som innehar den rekorden, som ved utbrudd sprøyter kokende vann mer enn 90 meter opp i luften. Steamboat Geyser er derimot ikke like forutsigbar som Old Faithful, og ikke like tilgjengelig.

Det er forholdsvis enkelt å komme seg til Yellowstone National Park og det er fem adkomstveier inn, som alle leder til parkens eneste vei, Grand Loop Road, som leder rundt til de mest kjente utkikkspunktene og severdighetene. Yellowstone har også et rikholdig dyreliv, og det finnes både ulv, bjørn, elg, kronhjort, antiloper og ikke minst bison, og da de fleste av dyrene har vent seg til mennesker, man man komme relativt tett på dem. Litt for tett, i enkelte tilfeller, og det meldes regelmessig om dødsfall i parken, fordi turister ikke kjenner dyrenes faresignaler, og ikke holder nødvendig avstand til dem. Det er av samme grunn heller ikke anbefalt å overnatte i parken, med mindre det er i en av de tilrettelagte campingplassene som finnes. De fleste velger å kjøre ut av parken ved mørkets frembrudd, og overnatter heller i en av de nærliggende byene som har etablert seg ved parkens innganger.

Yellowstone har ikke bare et rikholdig dyreliv, det er også registrert over 2.000 plantearter i parken, og det er to canyons, flere fjelltopper og elveløp. Nordamerikas høyest beliggende innsjø, Yellowstone Lake, som innbyr til et spektakulært ørretfiske, og det frigis årlig et visst antall jaktlisenser i parken. Her er imidlertid pågangen stor, og det krever en god porsjon flaks å bli tildelt en. Det anbefales å kontakte en av de lokale guidene i området, da flere av disse formidler denne type aktiviteter.

På grunn av sin vulkanske undergrunn er det ofte jordskjelv i Yellowstone og det raser årlige skogbranner i parken. Disse blir ikke prioritert slukket, da de anses som en del av det naturlige forløpet i en nasjonalpark, og med mindre de direkte truer noen av parkens primære bygninger, får de bare lov til å rase til de slukker av seg selv. Den siste virkelig store skogbrannen i området raste i 1988 og man kan fortsatt se sporene etter den i form av svartsvidde trestammer som stikker opp blant den unge vegetasjonen.

Velger man å legge et besøk til Yellowstone National Park, kan det være verdt å sette av nok tid til å oppleve noen av alle de tingene parken har å by på. Ønsker man ikke å ferdes rundt på egenhånd, er det nok av alternativer man kan melde seg på, og alt fra fotturer til sykkelturer og hesteridning er mulig. Både med og uten guide, sistnevnte anbefales, da man får best utbytte av å ha noen som kjenner både parken og dens historie med seg.

Men bevares, de fleste attraksjonene er relativt lett tilgjengelig for alle, og det finnes både besøksenter, museer og spisesteder i parken, så mange velger også å selv farte rundt på egenhånd og finner stor glede i det.

The post Yellowstone National Park appeared first on USAguiden.no.

White Sands National Monument bevarer en stor del av disse unike sand-dynene, sammen med planter og dyr som har lykkes å tilpasse seg i dette stadig skiftende miljøet.
Formell anerkjennelse for det unike White Sands området kom 18. januar 1933, da president Herbert Hoover proklamerte og etablerte White Sands National Monument.

White Sands er også kjent for å huse White Sands US Army missile range.

Det er fascinerende at sanden ikke er varm. Stikker man føttene 5 cm ned i sanden så er faktisk sanden nesten kjøleskapskald selv om det er over 35 grader i luften. Dette kommer av at sanden består av krystaller.
For oss nordmenn er det en spesiell opplevelse å være her. Veiene ser ut som speilglatte norske vinterveier og sanden ligner rett og slett på store hauger av puddersnø. Man venter bare på å møte brøytebilen rundt neste sving!

Klima
Våren er vind sesongen. Somrene er varme, i snitt 35 grader med sporadiske målinger på over 38 grader. Vintrene er relativt milde, men natt-temperaturer har ofte gått under frysepunktet på 0 grader. Snø er ganske sjeldent, men det har skjedd at tung snø har lagt seg også her. Gjennomsnitt nedbør er om lag 250 mm. pr.år, og det meste kommer i løpet av sommeren sammen med tordenvær, ofte ledsaget av lyn og hagl.

Nyttig
Besøksenteret ligger på US Highway 70, 24 km sørvest for Alamogordo og 83 km øst for Las Cruces, New Mexico. Reisende fra Carlsbad Caverns, det gedigene komplekset av naturlige huler, og sørlige Arizona kan følge US 82 gjennom de naturskjønne Sacramento fjellene for å nå White Sands National Monument.

The post White Sands, New Mexico – Du finner ikke maken! appeared first on USAguiden.no.

Vel, hva skal man si om dette fortet som ligger lagt ute i havet? Ganske nøyaktig 11 mil ut i havet fra Key West ligger denne nasjonalparken, som forøvrig er USA’s minst besøkte nasjonalpark. Man starter ferden ut til Dry Tortugas på kaiområdet i Key West.

Det tar ca. 2 timer med båt ut fra Key West før man ser konturene av noe som vokser opp fra havet. Det er bare et helt utrolig syn som dukker opp! Man har ikke sett annet en blått hav i to timer, før det plutselig dukker opp noe i horisonten som ser ut som noe som svever over vannflaten. En Park Ranger møter oss et stykke før “land”.

For en flott jobb de har tenker jeg når båten fosser gjennom bølgene ved siden av vår ferje..
Fort Jefferson åpenbarer seg mer når vi også fosser fremover. For et vakkert syn! Det er rart å tenke på historien rundt dette fortet. Selve nasjonalparken Dry Tortugas er kjent for det rike livet i havet, fargerike korallrev og legender av skipsvrak og sunkne skatter.  Midtpunktet i nasjonalparken er da også selvfølgelig Fort Jefferson (oppkalt etter USA’s tredje president Thomas Jefferson) , en massiv og uferdig festning. Det er den største murbygningen på den vestlige halvkule, som er sammensatt av over 16 millioner mursteiner. Parken besøkes årlig av nesten 80.000 turister. Den er kun tilgjengelig med båt nå for tiden. Tidligere var det mulig å reise ut dit med sjøfly, men det er ikke mulig lenger. Fort Jefferson ble brukt aktivt under borgerkrigen (1861-1865), og ble senere også brukt som fengsel for blant annet de som ble dømt for mordet på president Abraham Lincoln. Vel, nok om historien. Fortet ble brukt aktivt frem til ca. 1930. Det ble aldri helt ferdigstigstilt, men det jobbes der ute for å få restaurert fortet. 

Når vi endelig kom oss i land, vandret vi litt rundt for å se. Det var en guide der som fortalte oss om historien til fortet osv. Vi valgte å følge guiden på ca. halve turen før vi gikk ut av gruppen for å vandre rundt selv. Stranden der var jo bare herlig! Godt å ligge der å sløve litt i solen uten å høre annet en bølgebrus. Snorkling der er også bra.

Vandringen rundt på fortet er en opplevelse. Når man tenker på at det har vært fanger her under borgerkrigen, samt at president Lincoln’s drapsmenn satt her, så er det som om det roper historie ut fra veggene her..

Det anbefales på det sterkeste å ta en dagstur ut til Fort Jefferson. Det er også mulig å overnatte der ute dersom man ønsker det. Da er det telt som gjelder…

The post Fort Jefferson – Dry Tortugas, Florida appeared first on USAguiden.no.